Styreleder Helge Lund i det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk er med på å styrke dansk økonomi.
Novo Nordisk sin eksportsuksess alene er antatt å være en av de store bidragsyterne til den sterke danske kronen og dertil lavere rente (dansk styringsrente er lavere enn ECB’s styringsrente), skriver Fondsfinans i sin markedsrapport fra august. Tidligere konsernsjef i Statoil Helge Lund er som kjent styreleder i det superlønnsomme danske legemiddelselskapet Novo Nordisk , der oljefondet har investert 57 milliarder kroner( 1,89). Finansminister Nicolai Hvammen i den danske regjeringen er godt fornøyd med den tidligere Statoil-sjefens innsars i danske Novo Nordisk.
Noe redusert fart
At farten har blitt noe redusert ble bekreftet av SSB i slutten av august. Deres «Norges nasjon alregnskap» viste en BNP-vekst på null i andre kvartal, mot ventet 0,1 prosent ifølge estimater Bloomberg hadde innhentet. Den sterke prisveksten og tilhørende renteøkninger ble av Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet, fremhevet som grunn til nedkjølingen. Flere markedsaktører har meldt at dette kan indikere at en myk landing er mulig. Dersom presset i økonomien avtar, inflasjonen faller og rentene etter hvert settes ned, vil arbeidsmarkedet slippe å ta støyten forbundet med innstramming av pengepolitikken.
En myk landing har det imidlertid ikke vært i byggenæringen. Sammenlignet med andre kvartal i fjor var boliginvesteringene ned hele 7,3 prosent. Renteøkningene treffer naturlig nok denne delen av økonomien hardest, og det blir interessant å se hvilke følger den lave aktiviteten kan få på lengre sikt. Spesielt i Oslo kan et «boligunderskudd» medføre høy prisvekst i tiden fremover, i hvert fall om man skal tro utbyggerne og eiendomsmeglerne. Så langt har politikerne vist liten vilje til å endre rammebetingelsene (som høyde- og størrelsesbegrensninger, samt justeringer på markagrensen) for utbyggere i vesentlig grad.
August er ikke en måned med de store nyhetene i svensk økonomi, men SCB (Statistiska Centralbyrå) publiserte som vanlig de månedlige økonomiske dataene for juli. Sommerperioden gjør at tallene for juli (og juni) må tolkes med omhu. Ekspertene tolker juli-tallene fra SCB marginalt mer haukete enn for måneden før og mener at en 0,25%-poeng renteøkning i september nærmest er hugget i sten. Dette begrunnes først og fremst av en rekordhøy sysselsetningsgrad på 70,5% (arbeidende som en andel av total befolkning), et oppsving fra første kvartal i bedriftenes investeringer på 12%, og økning i priser på forbruksvarer.
Svensk økonomi
I en rapport fra den svenske boliglånsbanken SBAB forventes det et fall på 10% eller mer i boligprisene utover høsten. De svenske boligprisene falt 14% fra toppen frem til mars i år. Markedet har siden den tid vist motstandskraft mot videre renteøkninger og boligprisene har steget svakt. SBAB hevder i sin rapport at motstandskraften er midlertidig og peker blant annet på at antallet solgt nyboliger ligger på under 25% av nivåene i 2020/2021. Antallet rabatterte nyboliger nærmer seg også 10% og rentene skal høyst sannsynlig videre oppover. Ekspertene som mener at boligprisfallet allerede har bunnet ut (i mars) peker bl.a. på at rentesensitiveten er begrenset på kort sikt (liten andel lån som må refinansieres innen ett år), energiprisene er langt lavere enn i fjor høst, reallønningene er på vei oppover og forbruket ser ut til å holde seg. Vi overlater boligprisspådommene til ekspertene, men følger utviklingen, ettersom nye rentehevninger synes uunngåelige.
Dansk økonomi
Regjeringens årlige fremleggelse av nytt forslag til finanslov (statsbudsjett) preget august måned. I forslag til ny finanslov bemerker regjeringen at dansk økonomi er inne i en høykonjunktur. Det legges derfor opp til et svakt innstrammende budsjett hvor sikkerhet, helse, utdannelse og grønn omstilling blir prioritert. Finanspolitikkens aktivitetspåvirkning anslås til -0,3%-poeng og -0,4%-poeng på BNP i henholdsvis 2023 og 2024. Budsjettforslaget legger til grunn en BNP-vekst på 1,2% og 1,4% i henholdsvis 2023 og 2024. Estimatet for BNP-vekst i 2023 er oppjustert fra 0,6% tidligere i år. En interessant observasjon fra budsjettforslaget er at fedmelegemiddelgiganten Novo Nordisk er nevnt over 30 ganger i forslaget. Dansk helsesektor (Novo Nordisk utgjør brorparten) har nå vokst seg så stor at det utgjør ca. 5% av dansk økonomi. Ledende eksperter anslår at helsesektoren økte dansk BNP i perioden 2021- Q1 2023 med ca. 2%-poeng (BNP vokste med ca. 1% i samme periode). Novo Nordisk sin eksportsuksess alene er antatt å være en av de store bidragsyterne til den sterke danske kronen og dertil lavere rente (dansk styringsrente er lavere enn ECB’s styringsrente). Det mange spør seg om er hvilken påvirkning det ville fått for dansk økonomi hvis Novo Nordisk skulle gå i «Nokia fellen» og bli utkonkurrert. I budsjettet anslås det at et aktivitetsfall på 10 mrd. i helsesektoren fører til et fall på ca. 3 mrd. for resten av økonomien. Skatteinntektene fra Novo Nordisk er betydelige, men mye av produksjonen er i utlandet, noe som begrenser de direkte ringvirkningene av et aktivitetsfall, skriver Fondsfinans i sin markedsrapport for august.
Foto: Direktør Nicolai Tangen tok imot konserndirektør Lars Fruegaard Jørgensen i Novo Nordisk 15. mars 2023. Fotografert av Norges Bank/NBIM.
Kilde: Fondsfinans økonomiske analyse i august 2023. Styreleder Helge Lund er fotografert av Novo Nordisk.
