EVIG OG UTSLIPPSFRI: John Olav Tande i SINTEF vil fange vinden til havs. Foto: SINTEF / Thor Nielsen
EVIG OG UTSLIPPSFRI: John Olav Tande i SINTEF vil fange vinden til havs. Foto: SINTEF / Thor Nielsen

Statoil planlegger pilotpark med tre til seks havvindturbiner basert på teknologien i Hywind. I 2009 sjøsatte Hydro og Statoil verdens første fullskala flytende vindturbin utenfor Karmøy – Hywind. Turbinen ble til etter mange år med forskning ved SINTEF, MARINTEK og NTNU. Det var starten på et nytt krafteventyr, ifølge SINTEF.

Den flytende turbinen har overrasket teknologene med å produsere mer enn forventet – i tillegg til at den opererte for fullt selv da orkanen Dagmar herjet norskekysten i desember 2011. 

Mer nøyaktige beregninger

På knappe fire år har nemlig forskningsmiljøene i Trondheim skapt store resultater innenfor offshore vind, både når det gjelder konkrete teknologiske løsninger og når det gjelder simuleringsverktøy som kan gi mer nøyaktige beregninger. Her forskes på modeller, materialer, understell, nettilkobling, drift, vedlikehold og kontroll av våre framtidige flytende vindturbiner. I tillegg har miljøet fått på plass et utdanningssystem for forskere som har vakt oppsikt i europeisk sammenheng.

– Så langt har vi rundt 50 doktorgradsstudenter under utdanning på vindkraft. Utdanning er nøkkelen til framtidig suksess, uten utdanning – ingen innovasjon, sier SINTEF-forsker John Olav Giæver Tande. Han er direktør for vår egen, nasjonale satsing på offshore vindkraft: forskningssenteret NOWITECH.

Ute etter kostnadskutt

En av de viktigste utfordringene innenfor vindkraft, er å redusere kostnadene.

– Det er ingen hemmelighet at flytende turbiner koster. Men det er mulig å skape lønnsom drift på sikt. Derfor er vår forskning innrettet så den kan bidra til kostnadsreduksjon. Vi satser på å utvikle innovative nye løsninger, sier direktøren.

En viktig plattform for dette er referanseturbinen som er utviklet hos forskningssenteret:

Potensialet for flytende vindkraft er enormt. Illustrasjon: Bjarne Stenberg, SINTEF.
Potensialet for flytende vindkraft er enormt. Illustrasjon: Bjarne Stenberg, SINTEF.

Vindkraft i matematisk form

Turbinen er en ren regnemodell, og fungerer som en komplett beskrivelse av en stor vindturbin. Modellen kan brukes som plattform for testing av ulike, nye designløsninger. Som for eksempel blader, generator, understell eller kontrollsystem. Neste steg er å gjøre reelle, fysiske tester av nyvinningene.

Miljøet har også støtte fra Forskningsrådet til å etablere en flytende testturbin. Planen er å ha denne i sjøen et sted utenfor Midt-Norge i løpet av 2016.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*