Nordisk ministerråd har gitt Copenhagen Economics i oppdrag å gjennomføre en omfattende analyse av sentrale drivere, utfordringer og kommende muligheter for konkurransekraften i Norden.
Studien, Analysis of Competitiveness in a Nordic Perspective, skal gi et databasert overblikk over hvordan de nordiske økonomiene presterer på vesentlige parametre for konkurransekraft som innovasjon, entreprenørskap, tilgang til kapital, digitalisering, administrative og reguleringsmessige faktorer, energikostnader og økonomisk motstandskraft. Den vil sammenligne de nordiske landene med både europeiske og globale motstykker for å forstå hvor regionen står i dag, og hvilke svakheter og styrker som er mest åpenbare.– Å opprettholde nordisk konkurransekraft er avgjørende for å sikre Nordens velstand på lengre sikt og dermed opprettholde regionens kapasitet for innovasjon og bevare den sosiale modellen som er grunnlaget for den høye levestandarden. Hensikten med denne rapporten er å legge til rette for en robust politikkdialog om hvordan Norden kan fortsette å være globalt konkurransedyktig, jobbe for en ambisiøs grønn omstilling og bevare den sosiale sammenhengskraften, sier Karen Ellemann, generalsekretær for Nordisk ministerråd.
Inspirert av Draghi
Prosjektet henter inspirasjon fra agendaen som ble fastsatt i Draghi-rapporten fra 2024 om Europas framtidige konkurransekraft, som fokuserer på de viktigste utfordringene Europa møter: intensivert global konkurranse, raske teknologiske endringer, de grønne og digitale omstillingenes krav, og behovet for økonomisk sikkerhet og motstandskraft. I denne konteksten undersøker den nordiske studien hvordan den langvarige nordiske kombinasjonen av høy produktivitet, åpenhet, sosial sammenhengskraft og ambisiøse klimamål står seg mot bredere europeiske trender. Den utforsker også hvordan regionen kan bidra til Europas bredere konkurransekraftagenda ved å vise fram nordiske tilnærminger og eksempler på beste praksis på tvers av sektorer.– Draghi-rapporten har satt helt ny rammer for debatten om europeisk konkurransekraft og pekt på et voksende produktivitetsgap i forhold til USA. Men det er ikke innlysende at de nordiske økonomiene passer inn i dette narrativet. Regionen kombinerer høy deltakelse på arbeidsmarkedet, sterk innovasjonskapasitet og åpne økonomier på måter som er relativt unike. Et sentralt spørsmål for dette prosjektet er derfor hvordan den nordiske modellen presterer i det nye globale konkurranselandskapet – og hvilke elementer i den som kan være kilder til styrke på veien videre, sier Jonas Bjarke Jensen, Managing Economist, Copenhagen EconomicsDen endelige rapporten blir utgitt i september.
Felles opprop til EU
– Statkraft, Europas største produsent av fornybar energi, har sammen med sju andre ledende europeiske kraftselskaper gått sammen i et felles opprop til EU-ledere om å styrke Europas konkurransekraft ved å verne om EUs system for handel med utslipp (EU ETS), bevare det indre kraftmarkedet og marginalprisingen, samt redusere utslipp raskere.
I et brev til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og presidenten for Det europeiske råd, António Costa, advarer Statkraft, Fortum, Vattenfall, Iberdrola, EDP, Ørsted, EDF og Engie mot å demontere velfungerende markedsmekanismer som bidrar til investeringer, forsyningssikkerhet og lavere energikostnader i Europa.
– Å svekke kvotemarkedet for klimagassutslipp vil ikke løse Europas utfordringer med konkurransekraft. Tvert imot kan det skape økt usikkerhet og bremse de investeringene i kraftsektoren som Europa har et akutt behov for. EU har allerede besluttet å redusere utslippene med 90 prosent innen 2040. EU ETS gir et klart og troverdig prissignal som styrer langsiktige investeringer til fornybar energi, fleksibilitet og elektrifisering. Dette er ryggraden i Europas strategi for å nå målene om utslippsreduksjoner, sier Birgitte Ringstad Vartdal, konsernsjef i Statkraft.
Selskapene understreker at Europa står ved et kritisk veiskille: Enten må energiomstillingen og innovasjonen øke kraftig for å tette konkurransegapet, eller man risikerer å undergrave flere tiår med fremgang i europeisk energi- og industripolitikk. Forutsigbare rammevilkår er avgjørende for å utløse de omfattende investeringene som trengs for å levere fossilfri energi som er produsert i Europa i stor skala. Deler av europeisk industri er i dag under sterkt press, med økende usikkerhet som kan true konkurransekraften. Tilgang på tilstrekkelig og rimelig kraft er en sentral del av løsningen.
– Det integrerte kraftmarkedet i Europa har bidratt til lavere kostnader, høyere effektivitet og bedre forsyningssikkerhet. Marginalprising sikrer at strøm produseres og forbrukes til lavest mulig kostnad, samtidig som det gir investeringssignaler for ny produksjon og fleksibilitet. Fragmentering vil gi høyere priser til forbrukerne og svekke Europas globale konkurransekraft, sier Vartdal.
Brevet fremhever at inntektene fra EU ETS gir en betydelig mulighet til å støtte europeisk industri i omstillingen og elektrifiseringen, uten å legge ytterligere press på offentlige budsjetter. Selskapene oppfordrer EU-lederne til å legge til rette for en effektiv omfordeling av ETS-inntektene og raskt etablere «Industribanken for avkarbonisering» som ble varslet i EUs Clean Industrial Deal.
