Finansminister Elisabeth Svantesson(Foto: Ninni Andersson/ Regeringskansliet.se)

I løpet av tredje kvartal 2022 passerte norsk økonomi den svenske økonomien målt i BNP. For første gang noensinne går norsk økonomi forbi svensk. Men til tross for en historisk bragd, er det ennå ikke tid for å feire for nordmennene, skriver Svenska Dagbladet.

Etter intense forhandlinger er EU-landene enige om å sette et pristak på gass på 180 euro per megawattime.Krig på det europeiske kontinentet og et ekstremt stramt energimarked har ført til rekordhøye olje- og gasspriser i år. Samtidig har de høye energiprisene drevet inflasjonen til rekordnivåer, og skapt politisk hodebry i mange land.

Vinteren er nå over oss, med økt etterspørsel etter olje og gass. Dette har bekymret flere av EU-landene, som nå har kommet til enighet om et pristak på gass i et forsøk på å hindre ekstreme prissvingninger.

Ifølge Bloomberg har landene blitt enige om et pristak på 180 euro per megawattime. Pristaket trer i kraft fra 15. februar, men mekanismen trer først i kraft når gassprisen har vært over 180 euro i mer enn tre dager på gassbørsen TTF i Nederland.

Selve pristaket har imidlertid vært omstridt i EU, og flere land har vært skeptiske til i det hele tatt å innføre et tak. De har fryktet høyt forbruk uten at produsentene får nok igjen for å holde aktiviteten oppe.

NTB har bedt olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) om en kommentar. Men departementet sier de trenger mer tid til å forstå saken. Dersom pristaket på gass fortsetter inn i 2023, går trolig svensk økonomi forbi den norske økonomien igjen tidlig neste år, skriver Nordens Nyheter.

Johan Sverdrup-feltet fotografert av Statoil for noen år siden.

Denne artikkelen har 1 kommentar

  1. Pingback: Aksjehandel: Populariteten stiger • Nordic News

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*