Foto: NATO/regjeringen.no.NATOs visegeneralsekretær Radmila Shekerinska reiste til Norge mandag (2. februar 2026)
Statsminister Jonas Gahr Støre møtte EUs utenrikssjef Kaja Kallas, til frokostmøte i statsministerboligen mandag 2. februar kl. 07.45. Norge og EU må holde sammen når det gjelder sikkerhet, er det klare budskapet fra EUs utenrikssjef Kaja Kallas til statsminister Jonas Gahr Støre.– I dagens geopolitiske situasjon trenger vi virkelig å holde sammen når det gjelder den overordnede sikkerheten, om det er økonomisk sikkerhet eller krisene vi har rundt i verden, som Ukraina og Midtøsten, sier Kallas.
Mandag møtte hun Støre til frokost før de to dro videre til Oslo Security-konferansen. Europa og EU jobber nå på høygir for å styrke seg militært, ikke minst fordi USA er blitt langt mer uforutsigbart under Donald Trump. EUs mål er å være i stand til å forsvare seg selv innen 2030, og både EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius og Kallas har tatt til orde for å bygge en europeisk pilar innenfor Nato.Bakteppet er at ingen lenger tør å være trygg på at USA vil komme til unnsetning om det skulle bli nødvendig. Nato-sjef Mark Rutte gikk nylig hardt i rette med dem som tror Europa vil klare seg uten USA i en tale til EU-parlamentetKallas er imidlertid ikke med på at det er en konflikt mellom EU og Nato.
– Vi samarbeider med Nato, men vi arbeider også for å bli mer uavhengig når det kommer til sikkerhet. Det er åpenbart at vår svakhet er vår sårbarhet.
NATOs visegeneralsekretær Radmila Shekerinska reiste til Norge mandag (2. februar 2026) hvor hun deltok på Oslo sikkerhetskonferanse. Mens hun var i Oslo, møtte visegeneralsekretæren utenriksminister Espen Barth Eide og viseminister for handel og industri Ragnhild Syrstad.
I sine taler til konferansen understreket Shekerinska den essensielle naturen til det transatlantiske båndet, og kalte det «båndet som har holdt våre to kontinenter sammen, og dette er et bånd som har gjort oss alle tryggere».
Hun fremhevet at NATO i mer enn tre kvart århundre har levert på sin kjerneoppgave med å sørge for sikkerhet, og la til at de allierte «er enige om hva som trengs for å nå dette felles målet: flere forsvarsinvesteringer, mer forsvarsproduksjon i raskere skala, og også mer støtte til Ukraina».
Visegeneralsekretæren pekte på konkrete fremskritt i forsvarsindustrien i hele Alliansen, spesielt innen ammunisjonsproduksjon. Etterspørselssignalet som ble sendt av de politiske lederne på NATO-toppmøtet i Haag «endret kursen», sa hun, og la til at forsvarsindustrien i hele Alliansen «allerede øker tempoet og produserer mer ildkraft». Hun understreket at lærdommer fra Ukraina viser at produksjonstempo, industri og innovasjon er like viktige som den politiske viljen til å kjempe.
Hun takket Norge for sin omfattende støtte til Ukraina, inkludert militær, humanitær og energiassistanse, og roste Norges engasjement som «virkelig eksemplarisk».
Visegeneralsekretæren tok for seg sikkerhetsutviklingen i nordområdene og bekreftet at «det ikke bare var Norge, og det var ikke bare våre arktiske allierte, som har en interesse av å bevare sikkerhet og stabilitet i nordområdene. Det er i alle NATO-alliertes interesse.»
