Vladimir Putin ville stenge Nato for nye medlemsland. Nå kan det motsatte skje: Hvis Finland og Sverige søker, vil Nato kunne gi landene «tilstrekkelig sikkerhet» inntil de blir tatt opp som medlemmer, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) etter møtet med Sveriges statsminister Magdalena Andersson i Stockholm før påske. Onsdag etter påske drøftes NATO-spørsmålet i den finske Riksdagen.
Det russiske angrepet på Ukraina er et angrep på hvert lands rett til å bestemme sin egen fremtid og utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Dette faktum har endret de nordiske staters syn på NATO eller North Atlantic Treaty Orgaisation, som er verdens største forsvarsorganisasjon.
En fersk meningsmåling gjenngitt i Nordens Nyheter viser at 62 prosent av finnene nå er for medlemskap i NATO, mens vel 41 prosent av svenskene er for medlemskap i NATO. Statsminister Magdalena Andersson og statsminister Jonas Gahr Støre drøftet etter det Nordens Nyheter erfarer, spørsmålet på et møte i Stockholm nylig. er flink til å holde ferdige taler som inneholder ord som «i dagens Europa er det ikke rom for interessesfærer» og «hvis Russland lykkes med å inkludere Ukraina under sin suverenitet, åpner det for lignende krav til andre land». Andersson-linjen er kanskje bra for de svenske sosialdemokratene, men kan være farlig for Sverige i dagens situasjon. Når det gjelder NATO-medlemskap er den vedvarende beskjeden fra den svenske statsministeren at vi gjør det Russland vil, med samme motivasjon som Putin bruker. Deres argument er at medlemskap vil bidra til å øke ustabiliteten i Europa. Fordelene i form av økt avskrekking blir ikke tatt i betraktning.
Bekreftes av finske aviser
Den finske avisen Iltalehti melder at Finland forbereder seg på å søke Nato-medlemskap. Utenriksminister Pekka Haavisto bekrefter overfor avisen at medlemssøknaden forberedes. Avisen hevder søknaden kan bli sendt allerede i april. Til Reuters sier utenriksministeren at medlemsland i Nato har sagt det kan ta mellom fire måneder og ett år å godkjenne en søknad, om Finland søker. Avgjørelsen om de skal søke vil være klar i løpet av noen uker, sier han videre.
– Russlands handlinger i Ukraina har satt Finland i en situasjon hvor landet kan trenge ytterligere forsvarssamarbeid, sier Haavisto.
Sverige venter på Finland
Støre har vært sammen med naboene i Sverige onsdag, i samtaler med sin svenske og sosialdemokratiske kollega, statsminister Magdalena Andersson. Han har også vært i audiens hos kong Carl XVI Gustaf.
Etter møtene i Stockholm bekrefter Støre overfor VG at han har hatt nær kontakt med både Andersson og Finlands president Sauli Niinistö de siste månedene, og at de har diskutert sikkerhetspolitikk i en helt ny situasjon, etter Russlands angrep på Ukraina.
– Vi har hatt jevnlig kontakt, og utvekslet synspunkter og erfaringer, sier Støre. Både Sverige og Finland har startet store diskusjoner om mulig NATO-medlemskap etter at Russland invaderte Ukraina.
Behøver garantier
Men trusselen om at Russland vil bruke makt for å hindre nye NATO-medlemmer har blitt reell etter angrepet på Ukraina. Finland og Sverige skal ha hatt samtaler om hva som vil skje dersom de søker – og inntil de er omfattet av NATOs artikkel 5-garanti om felles forsvar. Dersom Finland og Sverige søker om NATO-medlemsskap må de godkjennes av alle tretti medlemmer i alliansen.
– Har du diskutert mulige sikkerhetsgarantier mellom en eventuell søknad og et eventuelt medlemskap, Støre?
– Dersom de søker, er dette to land som åpenbart kvalifiserer for medlemskap. Så vil NATO-rådet ved mottak av en slik søknad legge til rette for at prosessen ytterligere gir tilstrekkelig sikkerhet, sier Støre til VG.
Referat fra Riksdagens NATO-debatt i Helsinki 20042022
Russlands handlinger «har brakt Finland flere skritt nærmere nødvendigheten av en militær allianse», sa SDP-gruppeleder Antti Lindtman da Riksdagen startet behandlingen av landets sikkerhetspolitiske fremtid. Debatten startet klokken 14 og fem timer er reservert.
Riksdagen diskuterer best den ferske rapporten om Finlands sikkerhet, som ble lagt fram for en uke siden. Hensikten er at rapporten skal tjene som bakgrunnsmateriale for Finlands sikkerhetspolitiske linje, selvforsyning og Finlands beredskap til å møte ulike typer trusler.
Utenriksminister Pekka Haavisto (De Grønne) begynte med å gå gjennom kjernen i rapporten som regjeringen har utarbeidet de siste ukene.
– I en situasjon der Russland prøver å bygge interessesfærer og er forberedt på å bruke militærmakt også, kan det føre til at Finlands handlingsrom krymper dersom vi ikke reagerer, konkluderte Haavisto.
I flere innlegg i debatten snakket medlemmene også svensk – ikke minst passasjene som berørte Sveriges valg.
– Jeg ser det som viktig at Finland og Sverige tar sine beslutninger omtrent samtidig og i samme retning, sier Pekka Haavisto og legger til at det da kunne behandles som en helhet.
– Samtidige prosesser ville også lette ved eventuelle reaksjoner fra Russland. Men uansett tar landene sine beslutninger uavhengig, la han til.
Haavisto sier at man må være forberedt på forsøk på ytre påvirkning, og sier at Finland allerede har hatt diskusjoner med andre NATO-land om sikkerhet i gråsonen når en søknad er sendt inn, men medlemskap gir foreløpig ikke formelt sikkerhetsgarantier. lett å være enig «at Finlands handlingsrom vil krympe hvis vi ikke reagerer.
Han gikk ikke ut med et absolutt ja eller nei for SDPs stortingsgruppe, men hans egne signaler var:
Herr president, Russlands handlinger har brakt Finland flere skritt nærmere behovet for en militær allianse. Det vil være klokt av Finland og Sverige å gå samme vei i sikkerhetspolitiske løsninger. Det ville styrke stabiliteten og beskytte våre verdier, sa Lindtman – hilsenen om Sverige kom også på svensk.
– Vi er forberedt på å ta de beslutningene som best garanterer sikkerheten, sa Lindtman.
– Spørsmålet er bare når? utbrøt Ben Zyskowicz (Saml) fra gulvet.