Statsminister Jonas Gahr Störe mötte Zelenskij under skkerhetskonferansen i München(Foto: Regjeringen.no).
Jeg er på sikkerhetskonferansen i München, og det er særlig tre ting jeg jobber med her:
1. Å fortsette arbeidet for en varig fred i Ukraina.
2. Å snakke med USA, blant dem utenriksminister Marco Rubio og kongressmedlemmer, om våre felles sikkerhetsinteresser, ikke minst i nord.
3. Å møte med europeiske ledere, fordi tettere samarbeid med våre naboer i Europa er enda viktigere i denne urolige tiden.
Det er en krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Da må vi stå sammen med våre venner. Det er avgjørende for Norge og for trygghet for landet, sier statsminister JOnas Gahr Störe til Nordens Nyheter..
Det siste året har vi sett en kraftig amerikansk re-orientering både innenriks- og utenrikspolitisk, skriver Störe..
Mer moderat syn
Noe var forventet – inkludert president Trumps direkte og utfordrende stil. Noe representerer en forsterking av politiske trender som har vært der en stund – som økte krav til byrdefordeling i Nato, og fokus på Kina som den største utfordreren.Men mye har fått et annet og mer kraftfullt uttrykk enn vi forventet.Det politiske prosjektet fremstår mer ideologisk og konfronterende enn vi erfarte under president Trumps første periode.
Vi ser stadige retoriske angrep på Europa, med utspring i MAGA-bevegelsens syn på verden.Som da USAs president på FNs talerstol sa til sine europeiske allierte; «Your countries are going to hell».
For vi lever i en tid hvor vi ser:
- Mer utilslørt maktbruk fra stormakter.
- Større uforutsigbarhet.
- Et enda større alvor enn da jeg redegjorde for Stortinget for ett år siden.
Samtidig er vi ikke maktesløse.Vi øker vår egen forsvarsevne – sammen med våre allierte.Vi investerer i økt motstandskraft.Vi styrker vår økonomiske sikkerhet.
Canadas statsminister, Mark Carney, sa det godt da han understreket at det han kalte «mellom-maktene» – og her plasserer jeg også Norge – er sterke når vi står sammen.Vi er store økonomier, solide demokratier, med betydelige ressurser og sterke institusjoner.Mellom-maktene må søke sammen og kreve sin plass ved bordet.
Viktige utfordringer
Men vi skal også være ærlige om utfordringene vi står overfor. Når vi skuer utover, er det mye som er mørkt. Russlands brutale krigføring mot Ukraina fortsetter.Mer selvhevdende stormakter setter folkerett og samarbeid til side, og viser større vilje til militær og økonomisk maktbruk.Globalt får autoritære land større gjennomslag.Samtidig forblir det slik, president, at verden er kjennetegnet av gjensidig avhengighet. Det er en realitet.
På mange viktige områder – energi, klima, helse, bærekraftig utvikling, kunstig intelligens og sikkerhet – må landene samarbeide for å finne løsninger.
Og samarbeid vil tjene alle i lengden.
Utfordrende stil
Det siste året har vi sett en kraftig amerikansk re-orientering både innenriks- og utenrikspolitisk.Noe var forventet – inkludert president Trumps direkte og utfordrende stil. Noe representerer en forsterking av politiske trender som har vært der en stund – som økte krav til byrdefordeling i Nato, og fokus på Kina som den største utfordreren.Men mye har fått et annet og mer kraftfullt uttrykk enn vi forventet.Det politiske prosjektet fremstår mer ideologisk og konfronterende enn vi erfarte under president Trumps første periode.
Vi ser stadige retoriske angrep på Europa, med utspring i MAGA-bevegelsens syn på verden.Som da USAs president på FNs talerstol sa til sine europeiske allierte; «Your countries are going to hell».Der USA tidligere var den ledende eksponenten for regelbasert internasjonal handel, omfavnes nå tollavgifter.De innføres og tollavgifter brukes også for å oppnå innrømmelser på helt andre områder enn handel, også mot allierte.Vi ser vilje til å utfordre normer både hjemme og ute.
Vi ser press mot medier og uavhengige institusjoner.Vi ser et USA som trekker seg fra forpliktende internasjonalt samarbeid, som på klimaområdet og innen helse.«Uforutsigbarhet» fester seg som et av de fremste kjennetegnene ved administrasjonen.
Dette er en høyst krevende utvikling, og det skaper stor usikkerhet.Samtidig ser vi at USA under president Trump har klart å oppnå en skjør våpenhvile i Gaza, noe hans forgjenger ikke lyktes med. President Trumps uttalte ambisjon om å innlemme Grønland i USA, er den mest krevende saken vi har opplevd i det transatlantiske forholdet på lang tid. Den har svekket tilliten mellom Europa og USA.
Og la meg understreke:
- Grønland er en del av kongeriket Danmark.
- Norge støtter kongeriket Danmarks suverenitet og territorielle integritet.
- Fremtiden for Grønland må avgjøres av folk på Grønland og i Danmark.
- Og trusler hører ikke hjemme mellom allierte.
Så vil jeg legge til: Det er bred enighet i Nato – mellom de 32 medlemmene, inkludert USA – om behovet for å styrke sikkerheten i Arktis. Det gjelder også sikkerheten rundt Grønland. For Norge, som arktisk nasjon tett på Russland, er håndteringen av dette spørsmålet essensielt.Det må gjøres riktig – innenfor Nato, og med respekt for folkeretten.Vi erkjenner samtidig at de største sikkerhetsutfordringene i Arktis – de er i våre nærområder, nord i Norden.Gjennom det siste året har de syv arktiske landene i Nato jobbet frem en felles alliert holdning til nærvær i Arktis, sa Störe i sin tale om sikkerhet til Stprtinget..
