Koronapandemien førte med seg en stor økning i nettsvindel. Ifølge Skattedirektoratet er det ingen grunn til å tro at nettsvindel vil avta etter gjenåpning – snarere tvert i mot.
“Trusselvurderingen indikerer at gjenåpningen av Norge kan medføre økt risiko for skatte- og avgiftskriminalitet og annen økonomisk kriminalitet”, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding fra Skatteetaten. Hun forklarer videre:
“Under Covid-19 har Norge og store deler av verden blitt tvunget over på digitale plattformer i mye raskere tempo enn tidligere. Dette skiftet har resultert i en rekke nye muligheter for kriminelle å utnytte. Den digitale trusselen etter Covid-19 vil karakteriseres av at kriminelle miljøer er blitt bedre tjent med mulighetene i å bruke digitale plattformer til ulike formål.”
Økning i phishing-forsøk
Etaten frykter blant annet at kriminelle bruker andres BankID, for eksempel ved å sende ut falsk SMS fra banken hvor de ber om BankID. Denne typen svindel kalles for phishing og kan se veldig ekte ut. Den falske SMS kan til og med legge seg sammen med ekte SMSer fra banken, og det kan være vanskelig å skille.
“Kun kriminelle ber deg oppgi BankID-passord eller engangskode, for denne typen informasjon skal du ikke dele med noen. Banken spør derfor aldri etter slikt”, sier DnBs bedrageriekspert, Terje A. Fjeldvær, i en uttalelse fra DnB.
Den siste tiden har et stort antall kunder mottatt SMSer som så ut til å være fra DnB. Kundene ble bedt om å følge lenken i meldingen og oppgi BankID, da deres DnB ID tilsynelatende var sperret.
Utgir seg for å være noen du stoler på
Mange mennesker er i dag obs på eposter som ser mistenkelige ut og trykker ikke på lenkene i dem. Derfor går svindlerne stadig lenger for å lure andre. En stor utfordring i dag er all informasjonen som er tilgjengelig på sosiale medier. Denne informasjonen bruker svindlerne, slik at de kan utgi seg for å være familie eller en bekjent.
For eksempel, et svindelforsøk som har florert etter pandemien inkluderer meldinger på WhatsApp og Messenger hvor svindlerne ga seg ut for å være en sønn eller datter. Sønnen eller datteren sier at de trenger hjelp med å betale for en vare og sender en betalingslink som etterspør BankID og innloggingsdetaljer.
Kjærlighetsbedrageri økte etter koronapandemien
Økokrim rapporterer om økning i kjærlighetsbedrageri etter koronapandemien og forteller følgende: “Koronapandemien og påfølgende ensomhet antas å gjøre flere norske borgere sårbare for kjærlighetsbedrageri.”
Svindlerne bruker ofte god tid og bygger relasjon til ofrene for å skape tillit. De bygger opp en historie og ber om penger, gjerne små beløp i begynnelsen. Beløpene blir stadig større, avhengig av hvor mye ofrene sender.
Det er ofte eldre mennesker på datingsider som er utsatt for kjærlighetsbedrageri. Seriøse, norske nettsider går til store anstrengelser for å luke vekk falske profiler. Det er likevel viktig å være obs og rapportere mistenkelige profiler.
Falske nettsider og butikker
Koronapandemien førte med seg en stor økning i netthandel, noe som svindlerne utnyttet. Nettsidene virker tilsynelatende ekte og utgir seg ofte for å være anerkjente merkevarer. Svindlerne bruker falske nettbutikker for å få tak i betalingsinformasjon. Det kan også hende at kundene mottar piratkopier eller ikke får varen i det hele tatt.
“En kartlegging i EU viser at det for hver ekte nettbutikk, finnes det fem falske. Bare i Danmark ble det nylig funnet 15.000 falske nettbutikker på dansk – og det er ingen grunn til å tro at det er færre som rettes mot norske forbrukere”, forteller sikkerhetsrådgiver Thorbjørn Busch i Telenor Norge i en nylig uttalelse.
Investeringssvindel
Investeringsbedrageri har florert siden korona-året 2020. Svindlerne jobber målrettet mot dem som er sårbare og spiller ofte på frykt. Her får ofrene investeringstilbud som er for gode til å være sanne. TietoEVRY opplyser at de forhindret ca. 150 000 svindelforsøk med en samlet verdi av 500 millioner i 2020.
“Mange som hører om høy avkastning på kryptovaluta vil tenke at dette er noe de vil ta del i. Vi ser også at når det kommer nye investeringsprodukter på markedet vil bedragere stå klar til å utnytte uerfarne investorer”, sier kst. førstestatsadvokat Svae-Grotli i en advarsel fra Økokrim.
Det er viktig å gjøre grundige undersøkelser før man investerer i produkter, aksjer eller kryptovaluta. Vær kritisk, undersøk hvem som står bak produktet eller selskapet og snakk med noen som har lang erfaring med investeringer. Ofrene vet ofte ikke at de har blitt svindlet før de prøver å ta ut midlene sine og oppdager at det er umulig.
Pakkesvindel
En annen form for svindel som har skutt i været etter netthandel-boomet under koronapandemien er pakkesvindel. Her sendes det ut meldinger og eposter som tilsynelatende er fra Posten, hvor folk blir bedt om å oppgi sensitiv informasjon i
Svindlere misbruker dessverre folks tillit og forfalsker henvendelser ved bruk av store merkevarer og utnytter situasjoner som virker kjent, for eksempel det å vente på en pakke. Da kan folk raskt bli lurt til å oppgi betalingsopplysninger eller annen sensitiv informasjon”, Tore L. Orderløkken, direktør for Informasjonssikkerhet i Posten. Posten har nylig valgt å lage et gratis lynkurs med mål om å opplyse folk om vanlige former for nettsvindel. Kurset tar bare fem minutter og kan utføres på PC, nettbrett og mobil. Andre store merkevarer er også utsatt for at svindlerne forfalsker identiteten deres. Ettersom det er lite disse bedriftene kan gjøre, er det viktig å spre kunnskap om svindel til forbrukerne istedenfor.
