CEO John Ternus i Apple(Foto Apple.)
Etter at han ble avsatt fra Apple, ville Steve Jobs kanskje aldri ha kommet tilbake for å omforme selskapet han var med på å grunnlegge, hvis ikke hans nye prosjekt hadde inngått en viktig avtale med CIA. Sharon Weinberger, tidligere nasjonal sikkerhetsredaktør i WSJ og forfatter av «Valley of Death: How Big Tech Is Fueling the Future of War», bryter ned den lite kjente historien om årogramleder Isabelle Bousquette, reporter for Wall Street Journal Leadership Institute.
Det er fredag 4. september. Jeg er Isabelle Bousquette, reporter for Wall Street Journal Leadership Institute. Denne uken markerer starten på en ny æra for Apple. Administrerende direktør John Ternus tok offisielt over tøylene fra Tim Cook, som ble administrerende styreleder i Apples styre etter 15 år som administrerende direktør. Det var en periode med transformativ vekst for selskapet, som gikk fra en markedsverdi på rundt 350 milliarder dollar til over 4,5 billioner dollar. Selv om det kan være vanskelig å forestille seg livene våre uten teknologigiganten, var suksessen ingen garanti. Etter å ha blitt kastet ut av Apple på 1980-tallet, slet Steve Jobs’ nye selskap, NeXT, inntil de inngikk en viktig avtale som ga dem finansieringen de trengte for å holde seg flytende inntil Jobs til slutt returnerte til Apple for å forme den grunnleggende driftskoden til iPhone. Den avtalen var med CIA. Gjennom årene har ledende teknologiselskaper i Silicon Valley og den amerikanske regjeringen hatt et komplisert forhold. Konflikten mellom Pentagon og det ledende AI-laboratoriet Anthropic tidligere i år, er bare det siste eksemplet. Men kløften mellom de to er faktisk ikke så stor som mange tror. Det er ifølge Sharon Weinberger, tidligere nasjonal sikkerhetsredaktør for Wall Street Journal, og forfatter av en ny bok, Valley of Death: How Big Tech is Fueling the Future of War. WSJ snakket med Weinberger om hvor mye gjeld Apple faktisk skylder CIA, og om vi har der fodholdet å takke for iPhone.
Tjenestemenn i CIA
Sharon Weinberger, skriver at det var en høytstående CIA-tjenestemann ved navn Joe Romello og en kollega av ham, Jeff Harris, som senere ledet landets hemmelige satellittbyrå, National Reconnaissance Office. De var veldig interessert i hva som foregikk i datarevolusjonen, og de hadde fulgt Steve Jobs’ karriere. Han var fortsatt veldig berømt på den tiden. Det de var spesielt interessert i for etterretningsmiljøet, var hva disse datamaskinene med sine muligheter kunne tilby for å dele satellittbilder og tolke satellittbilder? Og dermed var de på en speidertur. De var ute i California fordi de jobbet med andre selskaper ute i Bay Area, og de stakk bokstavelig talt bare innom NeXTs hovedkvarter og kunne ikke si hva de var ute etter. De sa bare at de ville møte Steve Jobs.
Isabelle Bousquette møtte Steve Jobs til slutt?
Sharon Weinberger: Det gjorde de. De ga ikke mange detaljer. Og Steve Jobs hadde ikke sikkerhetsklarering på den tiden og sa til dem: «Vel, ikke fortell meg noe jeg ikke burde vite. Jeg vil ikke måtte huske det jeg ikke skal huske.» De ville bare ha et visst antall datamaskiner til etterretningstjenesten, og de ville kunne gjøre modifikasjoner på dem. NeXT var fortsatt relativt nytt innen produksjonskapasitet. Hvor mange, hvor raskt kunne de produsere? Og det var absolutt veldig fristende for Steve Jobs fordi selskapet hadde alvorlige problemer.
Hans nye datamaskin kalt NeXT var en arbeidsstasjon til 6500 dollar rettet mot høyere utdanning, studenter og lærere. Og selv om det kan være revolusjonerende, var dagens avduking 10 % vitenskap, 90 % tull og tøys.
Sharon Weinberger: Datamaskinene, kubene som de ble kalt, var rett og slett for dyre for de fleste av målgruppene.
Isabelle Bousquette: Vi vet at Steve Jobs nesten er en slags motkulturfigur. Han praktiserte buddhisme. Hva var det som faktisk fikk ham til å si ja til dette?
Sharon Weinberger: Jeg tror det var økonomisk nødvendighet. Jeg tror vi har denne moderne myten om Silicon Valley om at det er elementer av sannhet i den, at det er en bastion for motkultur og antimilitarisme. Og det er så mange som klør seg i hodet over denne renessansen av interesse for at Silicon Valley nå involverer seg i våpenproduksjon. Og noe av det jeg syntes var så spennende med denne historien, er at ideen om denne enorme kløften mellom Pentagon og Silicon Valley alltid har vært en delvis myte. Silicon Valley ble født med finansiering fra Pentagon.
Kilde: Wall Street Journal.
