Ti år etter Parisavtalen kan vi konkludere med at Parisavtalen fungerer. Samtidig må vi legge til rette for og møte de formidable utfordringene vi står overfor. Og hva vitenskapen forteller oss, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han mötte den brasilianske presidenten Lula i Brasil.
Vi samles her i Belém, blant så mange illustrasjoner på at klimatiltak er presserende for planeten og for menneskeheten. Det må inspirere oss.
Samtidig, la oss forplikte oss på nytt til veikartet som kan hjelpe oss å lykkes.
Ti år etter Parisavtalen kan vi konkludere med at Parisavtalen fungerer. Land setter klimamål og implementerer dem.Jeg har nettopp annonsert Norges betingede investering i TFFF på opptil 3 milliarder dollar over ti år. Og jeg hyller president Lula for å ha arrangert dette møtet her i Belém. Det vil være en milepæl som vil bære Beléms og presidentens navn i fremtiden.
I fjor forlenget regjeringen min vårt internasjonale klima- og skoginitiativ til 2035, så vi er med på det lange løp.
Og til slutt, fru president, med verdens nest lengste kystlinje, mitt land, ser vi havet som en alliert i kampen mot klimaendringer.
Norges arbeid for bærekraftig havforvaltning tar sikte på å sikre havets evne til å regulere det globale klimaet, samt fremme havbaserte klimaløsninger.
Og sammen med min kollega, presidenten i Palau, leder jeg havpanelet, som setter konkrete mål for havstatene om hvordan de skal forvalte ressursene sine.
Vi er godt i gang med å akselerere havvind i mitt land, grønn skipsfart, karbonfangst, utnyttelse og lagring, og hydrogen. Og vi ønsker å dele vår kunnskap og erfaring med andre.
Så, venner, før vi forlater Belém, må vi forene oss med et klart budskap.
Vi er forpliktet til å styrke ambisjoner og handlinger. Vi oppfordrer alle partnere til å katalysere handlinger og investeringer for implementering.
Panorama skrev nylig om at regjeringen har kuttet i egen regnskogsatsing med 166 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for neste år. Samtidig skriver regjeringen i budsjettforslaget at de stiller seg positive til det nyopprettede TFFF.
Det har derfor på forhånd vært knyttet spenning til om regjeringen ville annonsere en sum til fondet i forbindelse med klimatoppmøtet.
Før avreise til Belém, hintet Støre og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i intervju med E24 om at det ville komme mer penger til regnskog.
I budsjettforslaget fremhever også regjeringen at det vil bli en hovedprioritering fremover å bidra til utformingen av TFFF, men annonserte ingen nye midler da budsjettforslaget ble lagt fram.
Regnskogfondet har advart om at eventuelle friske midler til det nye fondet ikke må tas fra tiltak som allerede virker, som KOS.
Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet, sier lanseringen er en viktig og nødvendig milepæl som kan gi ny giv til bevaring av regnskogen.
– Fondet er en kompleks mekanisme som bygger på et veldig enkelt mål: at det skal være mer lønnsomt å la skogen stå enn å hugge den ned. Regnskogen er en forutsetning for at planeten vår er levelig, sier han.
– Brasil har vist imponerende lederskap i å etablere mekanismen, og Norge skal ha ros for å gi ett av de første bidragene for å gjøre fondet til en realitet. Samtidig er det viktig at Norges bidrag til TFFF må komme i tillegg til den eksisterende regnskogstøtten fra Norge, gjentar Jæger.
Norge har vært blant verdens største bidragsytere til bevaring av regnskog i over 15 år. Brasil har vært ett av partnerlandene som har hatt stor suksess med å redusere avskogingen.
Storbritannia droppet ut Denne uken kom også nyheten om at Storbritannia ikke vil bidra til det nyopprettede fondet, noe som har blitt tolket som et stort nederlag for Brasil-vertskapet rett før klimatoppmøtet går av stabelen.
Storbritannias statsminister Keir Starmer er likevel blant statslederne som deltar under høynivådelen før møtet, der TFFF-fondet er hovedtema.
Fondet har som mål å samle inn 125 milliarder dollar (rundt 1,28 billioner kroner etter dagens kurs) til regjeringer og lokalsamfunn som beskytter allerede eksisterende regnskog, som Amazonas og Kongobassenget.
Brasils president Lula da Silva håper at 25 milliarder dollar av disse skal komme gjennom offentlige midler, altså fra stater. Resten skal komme fra næringslivet og finansmarkeder.
Det har vist seg å være en vanskelig oppgave å samle penger fra stater, mange av dem som allerede opererer med stadig mindre bistandsbudsjetter. USA har lenge vært en stor giver også til klimafinansiering, men under Trump kommer det ingen nye midler.
Storbritannia har også vært en stor og viktig giver til tiltak som bevarer skog. Ifølge en anonym kilde The Guardian har snakket med, er brasilianerne «rasende».
Avisen skriver likevel at Storbritannia vurderer å gi penger direkte til fondet i fremtiden, men at de vurderer det som for prematurt foreløpig. Det er knyttet flere bekymringer til hvordan fondet vil fungere i praksis, skriver avisen.
Storbritannia har også bidratt økonomisk til opprettelsen av fondet, men altså ikke til selve fondet. feransen i Brasil.
Regnskoglandene Brasil og Indonesia hadde allerede før møtet meldt seg på med egne bidrag på én milliard dollar hver. Statsminister Jonas Gahr Störe stiller seg kritisk til at den amerikanske regjeringen ikke sender en eneste representant til koneransen i Brasil.
