Storbritannia forlot EU 31. januar 2020. Norges forhold til EU og EØS endres ikke av brexit. Derimot har det vært behov for en rekke tiltak fra norsk side for å ivareta det tette forholdet mellom Norge og Storbritannia, også etter brexit. Her følger en oversikt over tiltak som er truffet på norsk side for å sikre norske interesser som følge av at Storbritannia har forlatt EU.
I tillegg til oversikten under kommer administrative tiltak som opprettelse av den norske forhandlingsdelegasjonen, den tverrdepartementale arbeidsgruppen for brexit, jevnlige møter med næringslivets og arbeidslivets parter, økt arbeid med brexit i departementene m.m.
Først omtales tiltak som gjelder nå som Storbritannia har forlatt EU med en avtale.
Deretter omtales tiltak som ble forberedt for det tilfelle at Storbritannia skulle forlate EU uten en avtale, såkalt «no deal». Siden Storbritannia forlot EU med en avtale, ble disse tiltakene ikke iverksatt.
Tiltak som gjelder om Storbritannia har forlatt EU med en avtale
Storbritannia og EU har forhandlet frem en avtale regulerer den britiske utmeldingen av EU. Utmeldingen fant sted 31. januar 2020 ved midnatt. 1. februar startet en overgangsperiode i EU, Storbritannia og Norge.
Storbritannia vil i all hovedsak behandles som om landet fortsatt var et EU-medlem i overgangsperioden. I denne perioden vil Storbritannia også behandles som om de fortsatt var part i EØS-avtalen og øvrige folkerettslige avtaler Norge har med EU.
Overgangsperioden skal i utgangspunktet vare til og med 31. desember 2020, men kan forlenges med inntil to år.
Lov om overgangsperiode
Det er vedtatt en norsk lov om overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU og samtykke til å avgi erklæring om at Norge aksepterer en overgangsperiode for Norges avtaler med EU.
Denne loven betyr at det også i Norge vil være en overgangsperiode hvor Storbritannia vil bli behandlet som om de var EU-medlem.
Næringsvirksomhet, godkjenninger, personbevegelser og annen aktivitet som fant sted under EØS-vilkår før brexit, vil fortsatt kunne finne sted gjennom hele overgangsperioden etter brexit, under de samme betingelsene. Plikter og rettigheter som gjelder for alle EU- og EØS-land og -borgere, vil også gjelde for og i Storbritannia. Dette gjelder også nye EU-regler som trer i kraft i overgangsperioden.
Mer informasjon om overgangsperioden finnes her.
Loven trådte i kraft 1. februar 2020.
Avtale om borgernes rettigheter
Norge har, sammen med Island og Liechtenstein, forhandlet frem en avtale med Storbritannia som speiler relevante deler av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia. Avtalen sikrer at EØS/Efta-statene får mest mulig like vilkår som EUs medlemsstater. Dette gjelder både med hensyn til bestemmelser om utfasing av Storbritannia fra en rekke pågående prosesser og samarbeid mellom avtalepartene (særlig av relevans for en utfasing av Storbritannia fra EØS-samarbeidet), og bestemmelser om videreføring av borgernes rettigheter etter overgangsperioden.
Denne avtalen betyr at nordmenn som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet og/eller bor i Storbritannia på det tidspunktet landet går ut av EU, vil beholde de rettighetene de har i dag i henhold til EØS-avtalen. Det samme vil gjelde for deres familiemedlemmer.
Avtalen ble undertegnet 28. januar 2020 men har ikke trådt i kraft. Den må først godkjennes av avtalepartenes parlamenter.
Forberedelser om Storbritannia forlater EU uten en avtale
Dersom Storbritannia hadde forlatt EU uten en avtale, ville Storbritannia fra det tidspunktet landet forlot EU ikke lenger ha blitt behandlet som om landet var EU-medlem eller part i EØS-avtalen. Dette er også kjent som «no deal». Det ville ikke blitt en overgangsperiode.
For dette tilfellet ble det forberedt en rekke tiltak, inkludert bilaterale avtaler og overenskomster med Storbritannia, EØS-relevante forordninger fra EU, samt en rekke endringer i norske forskrifter.
Felles for tiltakene som ble gjort i tilfelle «no deal», er at de kun ville tre i kraft dersom det faktisk ble tilfelle at Storbritannia forlot EU uten en avtale. Tiltakene var altså ment som en beredskap og er ikke tatt i bruk.
Borgernes rettigheter
En avtale mellom EØS/Efta-landene og Storbritannia om borgernes rettigheter ble signert i London 2. april 2020.
Avtalen sikrer at norske borgere som er i Storbritannia, og deres familiemedlemmer, kan fortsette å bo der og i all hovedsak opprettholde samme rettigheter som i dag følger av EØS-avtalen, dersom Storbritannia forlater EU uten en avtale.
Avtalen vil tre i kraft når og hvis Storbritannia forlater EU uten å ha inngått en avtale med EU.
- Regjeringen vil sikre borgernes rettigheter (pressemelding).
- To avtaler signert (nyhetssak)
- Avtale mellom partene (pdf)
Varehandel
En avtale mellom Norge, Island og Storbritannia om varehandel ble signert i London 2. april. Avtalen viderefører viktige bestemmelser for handelen med varer mellom Norge og Storbritannia, som i dag i all hovedsak reguleres av EØS-avtalen.
Fiskeriforvaltning
Norge og Storbritannia er enige om å videreføre retten til å fiske i hverandres soner i tilfelle Storbritannia forlater EU uten en avtale. Avtalen er nå signert. (Se pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet).
Forskrifter og EØS-relevante forordninger
Som følge av brexit vil en rekke norske forskrifter kreve endringer. Enkelte av disse forskriftene kan endres gjennom en særskilt lov om overgangsregler. Andre forskriftsendringer kan hjemles i annet lovverk.
I tillegg har Europakommisjonen fremlagt til beslutning enkelte forordninger i tilfelle no-deal. I de tilfeller hvor de er EØS-relevante, arbeider vi for å få disse inntatt i EØS-avtalen.
- Norge signerte brexit-avtale (pressemelding)
- Enighet mellom Norge og Storbritannia (pressemelding)
- Avtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia om ordninger som følge av at Storbritannia trer ut av EU (pdf)
