Foto fra Gullfaks A( Fotografert av Harald Pettersen, Statoil.
De europeiske gassprisene opplever en kraftig økning og har nådd sine høyeste nivåer siden begynnelsen av 2023. Referanseprisen på den nederlandske gassbørsen TTF brøt nylig gjennom 75 euro per megawattime (MWh). Dette betyr at gassprisen har mer enn doblet seg siden starten av året, drevet frem av en kombinasjon av tomme lagre og geopolitisk uro. [1, 2, 3, 4, 5, 6]
Det er særlig to hovedårsaker til prishoppet:
- Krig og uro i Midtøsten: Konflikten mellom USA og Iran har ført til store utfordringer for frakt av flytende naturgass (LNG). Trafikken gjennom det strategisk viktige Hormuzstredet – hvor en femtedel av verdens globale LNG-handel normalt passerer – er sterkt begrenset. Dette tvinger europeiske kjøpere inn i en tøff budkrig med Asia om de gjenværende LNG-lastene. [1, 2, 3, 4]
- Historisk lave gasslagre: Etter en sommer med hetebølger og høyt strømforbruk har Europa slitt med å fylle opp lagrene før vintersesongen. Lagrene ligger langt under det normale for årstiden, og analyseselskaper melder at kontinentet mangler over 100 terawattimer (TWh) gass bare for å nå et minimumsmål på 75 % fulle lagre.
Flere finansinstitusjoner, deriblant Goldman Sachs, advarer om at dersom forstyrrelsene i Midtøsten vedvarer og vinteren blir kald, kan engrosprisen på gass presses over 100 euro per MWh i månedene som kommer. For Norge betyr prishoppet økte eksportinntekter, ettersom norsk gass dekker en vesentlig del av det europeiske behovet. For europeiske forbrukere og markeder skaper imidlertid situasjonen fornyet frykt for økt inflasjon og dyrere strømregninger.
Ønsker du mer informasjon om hvordan dette påvirker norske strømpriser, eller vil du se nærmere på prognosene for gasslagrene i enkeltland (f.eks. Tyskland eller Storbritannia).
Norge tjener betydelig på høyere gasspriser, drevet av geopolitisk uro og stengingen av Hormuzstredet.
Økte inntekter og handelsoverskudd
- Daglig profitt: Norge har i perioder tjent over 1 til 2 milliarder kroner ekstra hver dag på olje og gass sammenlignet med nivåene før konfliktene i Midtøsten esalerte.
- Handelsoverskudd: Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har de høye gassprisene gitt enorme handelsoverskudd for norsk økonomi
- Selskapenes gevinst: Energiselskaper med stor gassproduksjon på norsk sokkel, som Equinor, opplever kraftig vekst i inntektene som følge av prissjokkene.
Vil du vite mer om hvordan statens oljeinntekter fordeles eller hvordan gassprisene påvirkes fremover? Les på Finansdepartementets nettsider.
Killde:Den nederlandske referanseprisen (TTF) på over 75 euro per megawattime (MWh). Prisene har mer enn doblet seg siden årsskiftet, noe som øker inflasjonspresset og skaper bekymring foran den kommende vinteren. SVT/Dagens Eko.
