Per Willy Amundsen skal lede det nye utvalget(Foto: Fremskrittspartiet).
Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Störe(Ap), tidligere utenriksminister Ine Eriksen Söreide(H), tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt(AP), utenriksminister Espen Barth Eide(Ap), tidligere utviklingsminister Nicolai Astrup(H) og tidligere utviklingminister Erik Solheim(SV) er alle innkalt til den åpen höringen. Dette er de politikerne som Nordens Nyheter har valgt ut de mest kjente.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Kari Baadstrand Sandnes, Lise Selnes og Marie Østensen, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til at det amerikanske justisdepartementet i slutten av januar 2026 offentliggjorde dokumenter og informasjon vedrørende den avdøde Jeffrey Epstein. I det offentliggjorte materialet har det fremkommet opplysninger om personer med nåværende eller tidligere tilknytning til regjeringen og forvaltningen, samt opplysninger om andre aktørers intensjoner og mål overfor norske institusjoner og myndigheter.
Komiteen mener at opplysningene som har fremkommet, reiser svært alvorlige spørsmål om blant annet misbruk av høytstående offentlige stillinger og verv, norske myndighetspersoners utveksling av informasjon, tjenester og kontakter i lukkede nettverk med antidemokratiske eller kriminelle elementer, myndighetspersoners eksponering for påvirkningsfare og mulige skadevirkninger for norske interesser, kritikkverdig forvaltning av offentlige midler, samt hvorvidt dette har blitt muliggjort gjennom manglende kontroll og ukultur i forvaltningen, og særlig i utenrikstjenesten. Komiteen mener at opplysningene som har fremkommet, gir opphav til spørsmål som fundamentalt og berettiget er egnet til å skade tilliten til statens myndigheter, hvis de forblir ubesvarte.
Komiteen viser til at det som har kommet frem, nødvendiggjør ekstraordinære tiltak. Det første steget må være å så langt som mulig bringe på det rene hva som faktisk har skjedd. For dette formålet mener komiteen at det best egnede virkemiddelet Stortinget har til rådighet, er å oppnevne en uavhengig granskingskommisjon som gis alle nødvendige virkemidler for å klarlegge de faktiske forhold.
Mandat
Komiteen vil overlate til Stortingets presidentskap, i samråd med partigruppene, å utarbeide forslag til Stortinget om granskingskommisjonens endelige mandat, men forutsetter at granskingskommisjonens hovedoppgave skal være å undersøke forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene. Formålet skal være å sikre et avklart faktisk grunnlag for forståelse og læring for å bedre norske myndigheters integritet og åpenhet og gjøre utenrikstjenesten bedre, mer effektiv og mer målrettet. Herunder skal følgende inngå i mandatet:
- Relasjoner mellom Jeffrey Epstein og hans nettverk og nåværende eller tidligere norske politikere, embetsmenn, statsansatte og andre med tilknytning til norske myndigheter, for eksempel mottakere av offentlige tilskudd.
- Konsekvenser for norske interesser og sikkerhet, herunder om bindinger, nettverk eller informasjonsutveksling kan ha påvirket Norges utenrikspolitiske prioriteringer eller skapt sårbarheter for press eller påvirkning.
- Norges kampanjer for topposisjoner i internasjonale organisasjoner.
- Forholdet mellom norske myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har vært engasjert.
- Tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner.
- Kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten, herunder håndtering av habilitetsregler, arkivrutiner og personellsikkerhet.
- Tidsavgrensningen for undersøkelsen bør overlates til kommisjonen selv, ut fra hva den mener er relevant og hensiktsmessig, men den skal omfatte prosessen som ledet frem til Oslo-avtalen i 1993, og derav følgende forhold.
- Granskingskommisjonen bør på grunnlag av sine funn gi anbefalinger og foreslå tiltak.
Komiteen mener at granskingskommisjonens anbefalinger og forslag til tiltak særlig bør ta sikte på å forebygge mot identifisert risiko, samt styrke åpenhet, kontroll, integritet og tillit i utenrikstjenesten og forvaltningen for øvrig.
Komiteen mener at mandatet bør utformes med nok fleksibilitet til at det i rimelig utstrekning gir kommisjonen mulighet til å forfølge relevante spor og problemstillinger som kommer frem underveis i granskingsarbeidet. Samtidig ser komiteen at det kan fremkomme nye opplysninger og problemstillinger som likevel kan nødvendiggjøre utvidelser eller tilføyelser til mandatet. Komiteen viser blant annet til at det på nåværende tidspunkt er uvisst om det amerikanske justisdepartementet vil offentliggjøre ytterligere informasjon i saken, og når dette i så fall vil skje. I tillegg kan det fremkomme ny og vesentlig informasjon gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saken og pågående politietterforskninger, og gjennom undersøkelser og etterforskninger i andre land. Etter komiteens syn tilsier dette at det i oppnevningen av granskingskommisjonen skal tas forbehold om utvidelser av eller tilføyelser i mandatet, og at det i så fall vil bli gitt nødvendige fristutsettelser for arbeidet. Herunder bør det også åpnes for at kommisjonen kan avgi delrapporter til Stortinget hvis den finner det hensiktsmessig. Ved behov for endringer i mandatet underveis i arbeidet forutsetter komiteen at endringene vedtas av Stortinget etter forslag fra Stortingets presidentskap, som innhenter uttalelse fra kontroll- og konstitusjonskomiteen før innstillingen avgis.
Komiteen ser at enkeltpersoner kan bli gjenstand for granskingskommisjonens undersøkelse. I denne sammenhengen viser komiteen til Dokument 21 (2020–2021) punkt 5.4.6, der følgende fremgår:
Krever innsyn
«Fordi kommisjonens rapport fremstår som en endelig fremstilling av et faktum, er det viktig at kommisjonen underveis i prosessen, i den grad det er mulig, lar de som berøres av granskingen, få komme til orde og få innsyn i det som kan føre til kritikk mot dem. Deres syn bør få komme til uttrykk i den endelige granskingsrapporten.»
Komiteen mener at personer som berøres av granskingen, bør gis prosessuelle rettssikkerhetsgarantier, og at dette må ivaretas i presidentskapets forslag til særlov. Dette ivaretar hensynet til den som blir berørt av undersøkelsen, men bidrar også til granskingens kvalitet og troverdighet.
3. Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber presidentskapet legge frem forslag for Stortinget om oppnevning av en uavhengig granskingskommisjon, med mandat, navn og sammensetning, for å undersøke forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene.
IIStortinget ber presidentskapet legge frem lovforslag for Stortinget med nødvendige bestemmelser om granskingskommisjonens arbeid, saksbehandling og informasjonstilgang.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 3. mars 2026
| Per-Willy Amundsen |
| leder og ordfører |
