Regjeringen er milevis fra sitt mål om å spare næringslivet for 11 milliarder kroner innen 2025. Hittil er det oppnådd effekt på under en halv milliard kroner. Regnskap Norge har 36 konkrete forslag som kan redusere næringslivets administrative byrder med 30 milliarder kroner, sier direktör Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge til Nordens Nyheter.
– Fire av forslagene vil alene kunne spare næringslivet for rundt 24 milliarder kroner. Disse dreier seg om reise- og diettregelverket, kontantfri handel og elektronisk faktura. Fremover oppfordrer vi myndighetene til å etterstrebe bedre og smartere regulering, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Etterlyser forenklinger
Regjeringen skal redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner i løpet av inneværende stortingsperiode. Ved nye reguleringer skal det som hovedregel vurderes om små selskaper kan få spesielle tilpasninger eller unntak.
– Tiltak som bidrar til å redusere administrative byrder for næringslivet er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter. De har gjerne mindre økonomisk handlingsrom enn store konsern. Fjorårets konkurstall var rekordhøy, og mer enn noensinne er det viktig å redusere administrative byrder og ikke påføre næringslivet nye kostbare rapporteringsoppgaver, sier Regnskap Norge-direktøren.
Forenkler med en hånd og forvansker med den andre
Forenklingsarbeidet handler om å gjøre eksisterende regler enklere å administrere. Samtidig handler det om å ikke innføre nye regler som belaster næringslivet mer enn nødvendig.
– Når vi nå fremmer konkrete forenklingsforslag, oppfordrer vi samtidig myndighetene til fremover å etterstrebe bedre og smartere regulering. Det er tross alt den samlede byrden av å følge opp regelverk som er avgjørende. Det hjelper lite å forenkle med en hånd når det påføres nye byrder med den andre, påpeker Aale-Hansen.
Gode konsekvensutredninger er nøkkelen.
– Vi oppfordrer derfor myndighetene til å føre et netto forenklingsregnskap som forteller konsekvensene av både forenklingene og nye byrder, sier Regnskap Norge-sjefen.
Særlig utfordring til Finansdepartementet
Flertallet av forslagene i Regnskap Norges forenklingsrapport berører skatte- og avgiftsregelverket.
– Vi erfarer at Finansdepartementet ikke er like ivrig etter å forenkle som Næringsdepartementet; blant annet fordi det påvirker statens inntekter. Vår utfordring til Finansministeren er å ta politisk grep og tydeliggjøre at også Finansdepartementet har som mål å redusere administrative kostnader for næringslivet. Det vil støtte opp under levedyktige bedrifter som deretter vil genere inntekter til staten, avslutter Aale-Hansen.
Foto: Direktör Rune Aale Hansen fotografert av Mynewsdesk/ Regnskap Norge.
Fakta:
Regnskap Norges forenklingsforslag er basert på den tette dialogen våre medlemmer, statsautoriserte regnskapsførere, har med nærmere 450 000 av landets små og mellomstore bedrifter.
Nytt i årets rapport er beregnet innsparingseffekt. Beregningen bygger på tall for ulike offentlige registre, og utdypes ved behov.
De fire viktigste innsparingsforslagene vil kunne spare næringslivet for ca. 24 milliarder kroner og gjelder:
- EFF (elektronisk faktura) som standard handelsformat – besparingspotensial på 9 000 000 000 kr
- Krav om EHF som standard fakturaform – besparingspotensial på 5 500 000 000 kr
- Mulighet for å velge bort kontanter som betalingsmiddel – besparingspotensial på 5 094 000 000 kr
- Enklere reise og diettregler – besparingspotensial på 4 425 000 000 kr
