President Ursula von der Leyen,President i den Europeiske Kommisjonen
.
Mens en tredjedel av Europas elektrisitet kom fra kjernekraft i 1990, er den i dag bare nærmere 15 %. Denne reduksjonen i kjernekraftens andel var et valg, og jeg mener at det var en strategisk feil av Europa å snu ryggen til en pålitelig og rimelig kilde til lavutslippskraft,sa von der Leyen i en tale om kjernekraft 10-mars 2026.
Europas strømpriser er strukturelt for høye. Dette er av enorm betydning. Fordi rimelig strøm ikke bare er viktig for innbyggernes levekostnader, men det er også avgjørende for vår industrielle konkurranseevne. Fremtidens industrier vil bygges på rimelig strøm. Robotikk og AI vil drive den neste bølgen av innovasjon og produktivitet, på tvers av alle industrisektorer. Og begge krever rimelig strøm i overflod. Derfor vil industriell konkurranseevne i økende grad bli bestemt av hvem som best kan produsere, transportere, lagre og bruke rikelig og rimelig strøm.
Men Europa er verken en olje- eller gassprodusent. Når det gjelder fossilt brensel, er vi fullstendig avhengige av dyr og ustabil import, noe som setter oss i en strukturell ulempe i forhold til andre regioner. Den nåværende krisen i Midtøsten gir en sterk påminnelse om sårbarhetene dette skaper.
Må satse på kjernekraft
Men vi har hjemmelagde lavkarbonenergikilder: kjernekraft og fornybar energi. Sammen kan de bli de felles garantistene for uavhengighet, forsyningssikkerhet og konkurranseevne – hvis vi gjør det riktig – nå. I løpet av det siste tiåret har vi gjort store fremskritt innen fornybar energi. Solcellepaneler og vind har tatt forbi fossilt brensel i EUs kraftmiks. Og våre europeiske vindturbinprodusenter er globale kraftverk. De eksporterer høyteknologi laget i Europa til verden. Historien om kjernekraft er dessverre annerledes.
Kjernekraft er pålitelig og leverer strøm hele året, døgnet rundt. Så det mest effektive systemet kombinerer kjernekraft og fornybar energi, og er støttet av lagring, fleksibilitet og strømnett. Den andre grunnen er at Europa har vært en pioner innen kjernekraftteknologi og igjen kan lede verden i dette. Neste generasjons kjernekraftreaktorer kan bli en europeisk høyteknologisk eksportvare med høy verdi. Og det er dette som bringer oss sammen idag.
I løpet av de siste årene ser vi en global gjenoppliving av kjernekraft. Og Europa ønsker å være en del av det. I fjor endret vi våre statsstøtteregler for å utvide støtten til kjernefysisk fisjon og brensel. Vi lanserte verdens første industriallianse for små modulære reaktorer og foreslo å investere over 5 milliarder euro i vårt neste budsjett i fusjonsforskning, særlig gjennom ITER.
Ny europeisk strategi
Men etter år med synkende investeringer trenger vi mer for å snu utviklingen. Derfor presenterer vi i dag en ny europeisk strategi for små modulære reaktorer. Målet vårt er enkelt. Vi ønsker at denne nye teknologien skal være i drift i Europa innen tidlig på 2030-tallet, slik at den kan spille en nøkkelrolle sammen med tradisjonelle kjernereaktorer i et fleksibelt, trygt og effektivt energisystem.
Dette bør endres av to grunner. For det første fordi kjernekraft og fornybar energi har en nøkkelrolle å spille. Dette er ikke et enten-eller – det er i kombinasjon at de er mest kraftfulle. Fordi det vi trenger er det beste samlede energisystemet – rent, rimelig, robust og europeisk. Fornybar energi produserer de billigste elektronene – men de er volatile, avhengige av solskinn og vind, og noen ganger er de beste stedene langt fra industrielle etterspørselssentre. Derfor må vi også investere i lagring og fleksibilitet i etterspørselen, og bygge ut nettene våre.
Vi foreslår tre hovedtiltak. For det første trenger vi enkle regler. Vi vil lage regulatoriske sandkasser slik at selskaper kan teste innovativ teknologi. Og vi vil samarbeide med medlemsstatene slik at reglene er samkjørte på tvers av landegrensene. Logikken er klar. Når det er trygt å distribuere, må det være enkelt å distribuere – over hele Europa.
For det andre må vi mobilisere investeringer. I dag kan jeg kunngjøre at vi vil opprette en garanti på 200 millioner euro for å støtte private investeringer i innovative kjernekraftteknologier. Og ressursene vil komme fra vårt kvotehandelssystem. Ikke bare vil vi redusere risikoen ved investeringer i disse lavkarbonteknologiene, vi ønsker også å gi et klart signal til andre investorer om å bli med. Dette er et konkret skritt og en del av en bredere innsats for å forbedre investeringsbetingelsene for Europas kjernekraftsektor.
Samarbeid over grenser
For det tredje må dette være en felles europeisk innsats. Forretningsmodellen til modulære reaktorer må skaleres. Så samarbeid på tvers av europeiske grenser er avgjørende. Derfor vil vi samarbeide med medlemsstatene for å samkjøre deres regelverk, fremskynde tillatelser og utvikle ferdighetene sektoren trenger. Selskaper fra medlemsstatene og pålitelige partnere bør også komme sammen. For eksempel kan de saminvestere i forskning, testanlegg og i å skape europeiske verdikjeder for kjernefysisk brensel.
Men vår ambisjon er ikke begrenset til SMR-er. Vi må også styrke det bredere kjernefysiske økosystemet – fra brensel til teknologi, fra forsyningskjeder til ferdigheter. Dette er også formålet med vår investeringsstrategi for ren energi – å senke energikostnadene, akselerere utplasseringen av ren teknologi og åpne opp for flere finansieringsmuligheter.
Kappløpet om kjernefysisk teknologi er i gang. Men vi vet at Europa har alt det trenger for å lede. Vi har en halv million høyt kvalifiserte arbeidere innen kjernefysikk – langt flere enn USA og Kina. Vi leder global innovasjon innen modulære reaktorer. Og nå har vi ambisjonen om å bevege oss raskt og i stor skala for at Europa skal bli et globalt knutepunkt for neste generasjons kjernefysisk ener
President Ursula von der Leyens tale på kjernekrafttoppmøtet i EU 10.mars 2026. Oversatt av Erik Heming.
