OSLO (3. juni 2026): Epstein-kommisjonen er nå inne i sin første arbeidsmåned (det offisielle navnet er Granskingskommisjonen for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene). Kommisjonen, som ble opprettet av Stortinget i april etter de omfattende avsløringene i Epstein-dokumentene, har allerede gjennomført sine første møter og forbereder en omfattende gransking av norsk utenrikstjeneste, bistandsforvaltning og forbindelser til miljøene rundt den amerikanske finansmannen og sexforbryteren Jeffrey Epstein.
Parallelt med kommisjonsarbeidet skulle Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité gjennomføre en omfattende åpen høring 11. og 12. mai. Nå er den planlagte åpne kontrollhøringen i Stortinget utsatt til høsten etter det tragiske dødsfallet til sønnen til Mona Juul og Terje Rød-Larsen.
Strid om tilgang til hemmeligstemplet materiale
Samtidig som kommisjonen har startet sitt arbeid, har det oppstått politisk uenighet om hvorvidt den skal få full tilgang til sikkerhetsgradert materiale hos Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Flere partier på Stortinget har reagert på at Forsvarsdepartementet ønsker begrensninger i kommisjonens innsynsrett. Kritikerne mener en slik avgrensning kan svekke kommisjonens uavhengighet og skape tvil om hvorvidt alle relevante forhold blir undersøkt. Regjeringen har på sin side vist til hensynet til rikets sikkerhet og behovet for å beskytte E-tjenestens metoder, kilder og samarbeid med utenlandske etterretningstjenester.
Striden har utviklet seg til en av de første prinsipielle konfliktene rundt kommisjonens mandat, og flere stortingspolitikere har advart mot at E-tjenesten i praksis kan få for stor innflytelse over hvilke opplysninger som blir tilgjengelige for granskerne.
Slik oppsto kommisjonen
Bakgrunnen for kommisjonen er offentliggjøringen av flere millioner dokumenter knyttet til Epstein-saken tidligere i år. Dokumentene utløste en omfattende norsk debatt etter at de avdekket forbindelser mellom sentrale norske aktører og miljøer som hadde hatt kontakt med Epstein gjennom flere år.
Særlig oppmerksomhet ble rettet mot den New York-baserte tenketanken International Peace Institute (IPI), som gjennom mange år mottok norsk støtte og ble ledet av Terje Rød-Larsen. Avsløringene førte til spørsmål om habilitet, kontrollrutiner, forvaltning av bistandsmidler og kulturen i deler av utenrikstjenesten.
Presset på politikerne økte gjennom vinteren og våren, og Stortinget vedtok 15. april enstemmig å opprette en egen granskningskommisjon. Kommisjonen fikk et bredt mandat til å undersøke forhold som ble aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene.
Første møte gjennomført
Kommisjonen hadde sitt første formelle møte i begynnelsen av mai. Arbeidet er ventet å pågå i opptil to år, og kommisjonen har fått særskilte fullmakter til å kreve innsyn i dokumenter og innkalle vitner.
Målet er å kartlegge om det forekom systemsvikt, utilstrekkelig kontroll eller ukultur i håndteringen av offentlige midler og relasjonene mellom norske myndigheter og miljøer knyttet til Epstein-nettverket.
Høring utsatt etter familietragedie
Elleve nåværende og tidligere utenriks- og utviklingsministre var innkalt til å forklare seg. Blant dem var statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide, tidligere utenriksministre Ine Eriksen Søreide, Anniken Huitfeldt og Børge Brende, samt flere tidligere utviklingsministre.
Men få dager før høringen ble det kjent at sønnen til Mona Juul og Terje Rød-Larsen hadde tatt sitt eget liv. Kontrollkomiteen besluttet deretter enstemmig å utsette høringen av hensyn til familien.
Komitéleder Per-Willy Amundsen uttalte at saken fortsatt har stor alvorlighetsgrad, men at tungtveiende menneskelige hensyn gjorde en utsettelse nødvendig.
Ny dato i september
Den utsatte høringen har nå fått ny dato. Kontrollkomiteen planlegger å gjennomføre den åpne høringen 29. og 30. september. Da skal en rekke sentrale politikere forklare seg om håndteringen av bistandsmidler, kontrollrutiner og kontakten mellom norske aktører og miljøer som senere ble knyttet til Epstein-saken.
Hva skjer videre?
Per 1. juni befinner saken seg dermed på to parallelle spor:
- Epstein-kommisjonen har startet sin uavhengige gransking og bygger opp sitt faktagrunnlag.
- Kontroll- og konstitusjonskomiteen forbereder høstens åpne høring.
Det er foreløpig ikke kommet delrapporter eller konklusjoner fra kommisjonen. De første månedene ventes å bli brukt til dokumentinnhenting, kartlegging av beslutningsprosesser og planlegging av vitneavhør.
Det blir en kostbar kommisjon, foreløpig er det bevilget 22 millioner kroner bare for 2026. Kommisjonens arbeid skal være ferdig innen 31. januar 2028.
Mens den politiske behandlingen er satt på pause frem til høsten, fortsetter dermed den mest omfattende granskingen av norsk utenriks- og bistandsforvaltning i moderne tid.
