I åtte år har Norge hatt en statsminister i Erna Solberg som vi har all grunn til å være stolte av! Da hun i 2013 påtok seg oppdraget å danne regjering med i første omgang tre og senere fire borgerlige partier, og med hennes eget parti Høyre som det desidert største, var det få som levnet henne og regjeringskonstellasjonen særlig lang levetid. Men nå, etter åtte år, kan det konstateres at samholdet og styrken i samarbeidet må tilskrives Erna Solberg. Vi minnes tidligere historier da statsminister Per Borten karakteriserte sin samlingsregjering da den havarerte (1971), som «sprikende staur». Selv om det åpenbart har vært indre gnisninger, rokeringer og avskallinger innenfor dette borgerlige samarbeidet også. Men Solberg har vist statsmannskunst ved sin stoiske ro og besluttsomhet. Ikke minst i håndteringen av den pågående pandemien.
Av Harald Pettersen
Sunt for demokratiet
Men at regjeringen Solberg nå går av etter åtte år i posisjon er ikke overraskende. Det viser at vårt demokrati fungerer. Slitasje, både indre og ytre, har nok til en viss grad preget samarbeidet. Imidlertid, i etterkrigstiden skal vi lete lenge etter regjeringskonstellasjoner som har vart særlig ut over èn periode. Det lå nok i kortene at Solberg-regjeringen skulle gi seg nå. Og ikke uventet, det blir Ap og Jonas Gahr Støre som tar over stafettpinnen og skal løpe videre med sin koalisjon. Så hva nå? Hva kan vi vente av en kommende partnerne Ap, Sp og SV ….?
Hvor mange kameler må svelges før man oppnår enighet ?
I valgkampen var det ikke mangel på argumenter og ulike sider ved de tre fremtidige koalisjonspartnere som ble vist fram: Klima, olje og gass-utvinning, distriktspolitikk og politireform – for å nevne noen saker.
Og særlig klima, lenge et hovedtema, og som nok mistet en del av «trøkket» i siste del av valgkampen. Dette led nok særlig SV under, også MDG som ikke fikk den tilslutningen de ble spådd bare én uke før valget. Et gedigent oppgjør og sikkert mange kameler som må svelges før kraftsosialister og dieseldrevne bønder skal enes med pågående og ihuga miljøforkjempere fra SV.
SP til å stole på?
Vi slipper katta ut av sekken og spør om Sp egentlig er partiet å stole på.
Historiske fakta rundt et parti som på den ene siden representerer det jordnære og på mange måter kan defineres som konservativt …. Og nå rører seg allerede blant SP-trønderne mot å ha med SV. En viss Borten-Moe har allerede begynt å høre fra seg. Alt mens andre Sp-politikere ønsker en treparti-regjering, og da med SV. Her er det borget for strid, og skal Gahr Støre lykkes med å samle disse staurene i én retning, så krever også her statsmannskunst. Ja, kanskje en oppgave vanskeligere enn den Solberg stod foran for åtte år siden. Det parlamentariske grunnlaget for en treparti-regjering er jo til stede.
Dette blir en tålmodighetsprøve og balansekunst må utøves (også akrobatikk) av Støre om dette skal gå bra – både i begynnelsen og i fortsettelsen – ikke minst.
LYKKE TIL, Jonas!
