De nordiske samarbeidsministrene er enige om at styrket nordisk samarbeid om kriseberedskap skal ha høy prioritet i tiden fremover. Det foregår allerede omfattende samarbeid på dette feltet, innenfor ulike nordiske rammer, men ikke minst pandemien har vist at det er rom for å videreutvikle og styrke dette arbeidet, skriver Nordisk Ministerråd i en pressemeldsing..
I takt med den gradvise gjenåpningen etter pandemien er tiden kommet for å dra lærdom av de erfaringer man har gjort seg. 8. februar møttes de nordiske samarbeidsministrene digitalt. I 2022 har Norge formannskapet i Nordisk ministerråd og møtet ble ledet at den norske samarbeidsministeren Anne Beathe Tvinnereim. Den nordiske Visjon 2030 setter ambisiøse mål for Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region. Under det norske formannskapet videreføres arbeidet med disse målsettingene. Styrket nordisk samarbeid om kriseberedskap er en viktig del av dette og sto høyt på agendaen på møtet.
– Pandemien har rammet alle de nordiske landene. Nå ser vi tegn til at vi igjen kan styrke de nordiske båndene gjennom å reise, arbeide, handle og møtes. Møtet i København er en god anledning til å skue fremover og se på hvordan vi kan nå målene våre, sier Tvinnereim.
Samarbeidsministrene har fått mange innspill. Rapporten «Nordisk civil krisberedskap» av Jan-Erik Enestam gir en rekke anbefalinger til hvordan man kan styrke kriseberedskapen. En annen viktig rapport er «Nordic Cooperation amid pandemic Travel Restrictions» fra det finske utenrikspolitiske institutt FIIA som drøfter konkrete og praktiske konsekvenser av pandemien for det nordiske samarbeidet. En rapport om forsyningssikkerhet og beredskap er bestilt, også fra FIIA, og ventes ferdig før sommeren. Nordisk råd har også kommet med viktige innspill til dette arbeidet.
– Samspillet med Nordisk råd er av stor betydning både på dette og andre felt, for at vi skal virkeliggjøre vårt felles mål om et sterkt, robust og målrettet nordisk samarbeid, fremholder Tvinnereim.
Den norske samarbeidsministeren viser til at det allerede er et omfattende nordisk samarbeid om kriseberedskap, innenfor ulike etablerte strukturer. Ansvarlige fagmyndigheter arbeider også løpende med hvordan dette kan styrkes ytterligere, ikke minst i lys av erfaringene fra pandemien. De nordiske samarbeidsministrene er enige om at de nå vil bidra til å holde et sterkt og samlet fokus på disse spørsmålene, og sikre at det blir en god og helhetlig oppfølging av de mange initiativ og forslag som er fremmet.
– Pandemien er eksempel på større kriser som kan ramme de nordiske landene. Det at vi er så tett tilknyttet i Norden kan være en utfordring i kriser, men på den annen side kan det bidra til at vi kan finne bedre løsninger på felles problemer. Vår hovedoppgave vil nå være å styrke det nordiske samarbeidet. Ingen nordiske land skal stå alene i en krise, sier samarbeidsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Tiden inne for samarbeid
Det er grunn til optimisme om et tettere nordisk samarbeid om kriseberedskap i fremtiden. Det sier Nordisk Råds visepresident Annette Lind, som mener signaler som kom frem under Nordisk Råds sesjon tyder på stor enighet om at de nordiske landene må samarbeide bedre når pandemien er over.
Det nordiske samarbeidet har fått mye kritikk under koronapandemien, spesielt med tanke på situasjonen i grenseområdene. Men under Nordisk Råds sesjon i København har debattene og diskusjonene vist at det er en innsats blant politikerne for å jobbe for å gjøre de nordiske landene mer samlet og klare for neste krise.
Toppmøtet mellom Nordisk Råd og de nordiske statsministrene onsdag viste blant annet at det er vilje til forbedring, og det samme kan sies om statsministrenes erklæring om styrket nordisk samarbeid om forsyningssikkerhet. I tillegg presenterte tidligere statsråd Jan-Erik Enestam sine tolv anbefalinger for økt samarbeid under sesjonen, noe som også sees på som et positivt signal i riktig retning.
– Det er et politisk momentum nå. Og den optimismen merkes helt i kroppen. Vi hadde et veldig bra toppmøte med statsministrene. De var der alle sammen og det viser at de ønsker å styrke det nordiske samarbeidet. Samtidig syntes jeg det var for mye fokus på det som har skjedd så langt. Vi vil gjerne ha svar på hva som bør skje fra nå av og i fremtiden, sier Annette Lind.
Tror du det er vilje blant statsministrene til å gjøre noe konkret?
– Det tror jeg absolutt. Vi snakker også med dem i korridorene og jeg føler virkelig at de mer enn noen gang ønsker et bredere samarbeid. Vi er på god vei til å få et enda tettere samarbeid i Norden.
