Elisabeth Holvik(Foto: Sparebank 1)

Sentralbanken i USA hevet renten med 0,75 %-poeng til 1,65%. Samtidig oppdaterte sentralbanken prognosene, og justerte opp rentebanen til å nå en styringsrente på 3,4% ved utgangen av året, og en topp på 3,8% i 2023. Sentralbanken varslet at de er «strongly committed» til å få inflasjonen ned til 2%. Sentralbanksjef Powell varslet at de vil heve renten med enten 0,5%-poeng eller 0,75%-poeng på neste møte, skriver økonomikommentator Elisabeth Holvik.

Justerte prognoser

Sentralbanken la frem oppdaterte prognoser for amerikansk økonomi, og venter at BNP veksten vil bli på kun 1,7% i år og neste år. Arbeidsledigheten vil øke fra dagens 3,6% til 3,7% ved utgangen av året, og videre til 4,1% i 2024. Høyere renter og stigende arbeidsledighet vil dempe prisveksten, og sentralbanken venter at inflasjonen vil komme ned til 5,2% ved utgangen av året, og videre ned mot 2,6% ved utgangen av 2023 og 2,2% i 2024. Ut fra prognosene sier sentralbanken at de vil heve renten så høyt at veksten bremser og arbeidsledigheten øker. Selv om det er tegn til at veksten er i ferd med å dempes noe, så er utfordringen for sentralbanken at det tar mellom 1-2 år før en får full effekt av renteendringer. Det betyr at økonomien fortsatt blir stimulert av de lave realrentene. Realrenten er markedsrenter minus inflasjon. Når inflasjonen stiger, faller realrenten. For å få effekt på økonomien så må en øke renten mer enn det inflasjonen øker med. Vi kommer derfor til å være særlig oppmerksomme på både inflasjonsdata og inflasjonsforventninger fremover.

Ut fra det Powell sa på pressekonferansen så må vi se klare tegn til at inflasjonen flater ut og er på vei ned, og at arbeidsledigheten er på vei opp, før de kan ta en pause i å heve rentene. I pressemeldingen trekker sentralbanken frem de følgende faktorer som særlig viktig å følge nøye med på fremover:

  • Public health
  • Labour market conditions
  • Inflation pressure og inflation expectations
  • Financial and international developments

Aksje- og rentemarkedet fornøyd med sentralbanken!

Den viktige 2-års obligasjonsrenten falt fra 3,4% til 3,2% etter sentralbankens kraftige rentehopp. Rentemarkedet priser inn en rask renteøkning, og at sentralbanken får kontroll over inflasjonen, og deretter kan holde renten på et moderat lavt nivå på 3,2%. Renten på statsobligasjoner med løpetid på mellom 10 og 30 år er flat på mellom 3,3 og 3,4%.

Markedsreaksjonene var små etter beslutningen, etter som markedet hadde priset inn et så stort rentehopp i forkant. Den brede aksjeindeksen S&P 500 indeksen steg med rundt 1% i løpet av dagen.

Enkle renteregler basert på hva sentralbanken har gjort historisk for å sikre stabil inflasjon over tid, som for eksempel den såkalte Taylor-regelen, viser at sentralbanken har vært altfor sene med å heve renten. Sentralbankene – både i USA og i Norge – er altfor sene med å heve rentene. Når sentralbanken kommer på etterskudd, så er risikoen at de hever renten samtidig som veksten i økonomien er på vei ned. Det øker risikoen for at økonomien går inn i en nedgangsperiode.

Norges Bank bør følge etter og heve med 0,75%-poeng neste uke

Erfaringene som nå er gjort i USA bør være en vekker for Norges Bank. Ved å kun øke renten med 0,25% i juni øker risikoen for at vi også i Norge får en overoppheting av økonomien, med kraftig økende inflasjon. Det tar mellom 1 og 2 år før en renteøkning får full effekt på økonomien. Med en styringsrente på kun 1% etter en heving på 0,25%-poeng i juni, og en inflasjon som er på nesten 6%, så vil realrenten i Norge da kunne bli et sted mellom minus 3% og minus 5%. Det er ekstremt stimulerende politikk når arbeidsledigheten er på rekordlavt nivå og regjeringen fører en finanspolitikk som også bidrar til økt aktivitet i økonomien. En svak kronekurs bidrar til økt importert prisvekst. Så strengt tatt bør Norges Bank følge etter sentralbanken i USA og heve renten med 0,75%-poeng neste uke. 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*