Utenriksminister Tobias Billstrøm( Foto: Ninni Andersson/Regeringskansliet)

Den svenske regjeringen har i dag fremmet et lovforslag som går ut på Riksdagens godkjenning av Sveriges inntreden i NATO. Lovforslaget er et viktig skritt på veien mot svensk NATO-medlemskap. Etter at Riksdagen har gitt sin godkjenning, kan Sverige bli fullt NATO-medlem så snart alle NATO-land har ratifisert Sveriges tiltredelsesprotokoll. Torsdag 23. mars er Nordens dag og det vil bli husket at hele Norden snart er medlemmer av NATO, skriver Nordens Nyheter.

– Medlemskap i NATO er den beste måten å beskytte Sveriges sikkerhet på og å bidra solidarisk til å styrke sikkerheten i hele det euro-atlantiske området, sier utenriksminister Tobias Billström.

Som NATO-medlem forventes Sverige å slutte seg til en avtale som regulerer immunitet og privilegier for NATO. I lovforslaget foreslås det at Riksdagen skal godkjenne avtalen og at avtalen skal innlemmes i svensk lov. Lovforslaget foreslår også at regjeringen skal gis fullmakt til å fatte vedtak om å motta støtte i form av militære styrker fra NATO. Dette har som mål å skape bedre forutsetninger for å kunne forsvare Sverige.

Når Riksdagen har gitt sin tilslutning, kan regjeringen ta stilling til Sveriges tiltredelse. Sverige blir medlem av NATO når vårt tiltredelsesinstrument er deponert i henhold til bestemmelsene i den nordatlantiske traktaten; dette kan skje når alle NATO-land har ratifisert vår tiltredelsesprotokoll. Hverken Ungarn eller Tyrkia har , som vi vet, ikke godkjent svensk medlemsskap i NATO. Det vil trolig skje slik at Sverige og Finland blir medlemmer av NATO i juli 2023, skriver Nordens Nyheter.

– Fremleggelsen av regjeringens lovforslag om Sveriges medlemskap i NATO er en historisk begivenhet og et viktig steg på veien mot svensk NATO-medlemskap. Det betyr at vi vil være klare til å slutte oss til NATO sammen med Finland så snart alle NATO-land har ratifisert våre søknader, sier utenriksminister Tobias Billström. Lovendringene foreslås å tre i kraft på det tidspunkt regjeringen bestemmer.

Ville ha et forsvarsforbund

Spørsmålet om en skandinavisk allianse mellom Danmark og Sverige-Norge var vanskelig fordi det innebar forpliktelser på attenhundretallett.

Mange svensker og nordmenn vegret seg for å forplikte seg til det som så mer ut som en uunngåelig krig i Slesvig – mot en overlegen stormakt. I tillegg var den svenske og norske militære kapasiteten på midten av 1800-tallet den dårligste på svært lenge.

De som var mot alliansen, mente dessuten at Sverige-Norges geostrategiske interesse lå i Østersjøen, Bottenviken og Finnmark – ikke i det dansk-tyske grenselandet. For dem kunne en skandinavisk union ødelegge for sikkerheten den svensk-norske unionen ga dem. Nå har generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO tatt over tømmene i Norden om Tyrkia, Ungarn og Vår Herre vil, skriver Nordens Nyheters Nils Petter Tanderø i en sikkerhetspolitisk kommentar.

Hele Norden i et forsvarsforbund var slik våre forfedre ville ha det på attenhundretallet(Foto: Nasjonalbibliotekter.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*