Om kort tid starter budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti. Regjeringens utkast gir svært lite håp om vilje til noe grønt skifte i norsk politikk.
Av Harald Pettersen
Budsjettavtalen mellom regjeringen og de to støttepartiene fra 2015 bar bud om enighet om økte avgifter på utslipp av CO2. I Paris-avtalen, vedtatt 12. desember i fjor, har Regjeringen forpliktet seg til betydelige reduksjoner i klimagassutslippene. I forslaget til årets Statsbudsjett er det intet som tyder på utslipskutt og grønt skifte. Grønn skatte- og avgiftsomlegging er tydeligvis avlyst, til fordel for lettelser i avgifter for bilistene og oppstart av store motorveiprosjekt. Avgiftene på fyringsolje økes heller ikke i tråd med det som mange mener trengs.
Parisavtalen som Norge og 195 land undertegnet i fjor, slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes under 2 grader og helst begrenses til 1,5 grader i forhold til 1990-nivå. Med sitt budsjett-utkast legger Regjeringen opp til blant annet et skogvern som er på stedet hvil, til tross for at Stortinget nylig vedtok å øke vernet fra 3 prosent til 10 prosent.
Bilavgiftsultimatum
Erna Solberg har, gjennom å stimulere til økt bilbruk, stilt ultimatum mot et tiltak som bra for både klima og byluft. Dieselavgiften skal økes med 35 øre og bensinavgiften med 15 øre. Som motytelse senkes årsavgiften, bompengene og pendlerfradraget, og det blir gunstigere avskrivningssatser for lastebilene. Ifølge Dagens Næringsliv vil dette totalt sett gi bilistene avgiftslette på én milliard. Erna Solberg har uttalt at deres forslag er et ultimatum overfor Venstre og Kristelig Folkeparti. Dieselavgiften er i dag mye lavere en på bensin, til tross for at bruk av diesel er en stor kilde til helseskadelig luft.
CO2-avgift viktig
Transportsektoren vil måtte kutte sine klimagassutslipp mye de nærmeste åra. CO2-avgiften på både bensin og diesel vil være et viktig virkemiddel for å få dette til.
Høyre og Fremskrittspartiet vil øke andre fordeler ved å bruke bil, som kompensasjon for marginalt høyere drivstoffavgifter. Også økt pendlerfradrag vil bety at reising subsidieres enda mer. Det er ikke miljøet tjent med. Heller ikke lavere bompenger. Dersom lastebiltransportørene skal få gunstigere avskrivningsregler, er det fare for at lastebilens rammebetingelser styrkes ytterligere. Det er slett ikke sikkert at forslaget totalt sett gir noen forbedring for miljøet.
Venstre ved en korsvei?
Kommende onsdag starter forhandlingene om Statsbudsjettet for 2017. Regjeringens utkast har begge støttepartiene tatt avstand fra, og særlig Venstre som har lagt mye prestisje i sin rolle som «miljøpartiet». Partiet har i utgangspunkt lagt seg på et høyt spill, og flagger miljø-saker i heller tøffe ordlag. Partiet ønsker økte drivstoffavgifter og ser dette som et viktig virkemiddel i kampen mot C02 og det vises til målene som er satt i Parisavtalen.
Det blir spennende dager neste uke. Klarer regjeringen Solberg å kompromisse seg fram til spiselige budsjettforslag som også Krf og Venstre godtar?
