Finansminister Nicolai Vammen fotograferet af Morten Fauerby // MONTGOMERY www.montgomery.dk

For alle nordmenn som håper å kunne dra på utenlandsferie til en fornuftig pris, var imidlertid utviklingen for den norske kronen langt mer interessant. Kronen styrket seg med hele 5,7% mot dollar, og 4,4% mot euro. Dette kan nok delvis forklares med Norges Banks rentehevning samt deres kommunikasjon om mindre daglige valutakjøp i starten av 2024. (Oljeprisen falt igjen, og trakk derfor i motsatt retning). I 2023 har kronen likevel svekket seg mot både dollar og euro, nærmere bestemt med hhv. 4 og 7%. Danmarks Nationalbank holder styringsrenten uendret i desember måned (4,2%). Rentetoppen virker dermed å være nådd, skriver Fondsfinans i sin markedsrapport for desember.

Selv ikke den svenske kronen kunne hamle opp med den norske i storform. Det brakte kursen for dette valutaparet nesten tilbake i balanse, 1,008 SEKNOK.

Norsk økonomi

Norges Bank besluttet overraskende å sette opp styringsrenten fra 4,25 til 4,50% på møtet 13. desember. Sentralbankens prognose tilsier nå en rente som blir liggende på 4,5% frem til høsten neste år, før den gradvis avtar. Markedet tror lite på sentralbankens kommunikasjon og venter nå rentekutt på nesten hvert eneste rentemøte fra mai og ut året.

Grunnen til at renten settes videre opp er at prisveksten er for høy, og klart over målet på 2%. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, og lønnsveksten ventes å bli sterk også i 2024. I tillegg har kronen svekket seg videre, slik at prisimpulsene fra utlandet drar inflasjonen oppover.

Samtidig kjøles økonomien nå ned.Arbeidsledigheten ventes å stige fra lave nivåer. Per november var 1,9% av arbeidsstyrken ledig. Spesielt innen byggebransjen mister folk jobben.
I tillegg har ledigheten økt som resultat av høyere innvandring. Blant annet har mange ukrainske flyktninger kommet inn på arbeidsmarkedet det siste året.

Bedriftene rapporterer om bedre tilgang på arbeidskraft. At ledigheten er såpass lav, samtidig som bedriftene melder om enklere tilgang på arbeidskraft, er et slags paradoks. Norges Banks antar at dette er mulig fordi arbeidsmarkedet har blitt mer effektivt, og at normal kapasitetsutnyttelse er mulig ved lavere ledighet. De anslår dette nivået til om lag 2% av arbeidsstyrken.

Vi kommer tilbake med mer om norsk økonomi i Økonomiske Utsikter, som publiseres litt senere i januar.

Svensk ökonomi

Desember er normalt ikke måneden med de store makroøkonomiske hendelsene i svensk økonomi, ei heller i år. Størst spenning var derfor knyttet til om inflasjonen ville fortsette sin nedadgående trend. Det gjorde den, og CPIF (kjerneinflasjonen) for november falt 0,6 prosentpoeng til 3,6% å/å. Fallet overrasket ekspertene, siden energiprisene var høye i november. Hovedforklaringen var et rekordfall i priser på varer, utover den normale deflatoriske «Black Friday» effekten. De store svingningene gjør at mange vil se an ytterligere data før man konkluderer på hva som er trenden i svensk inflasjon. Ekspertene er likevel samstemte om at kombinasjonen av den lave svenske november-inflasjonen, lavere global inflasjon samt «duete» internasjonale sentralbanker gjør at Riksbanken høyst sannsynlig må justere rentebanen noe ned (dvs. fremskynde første rentekutt fra nåværende andre kvartal 2025).

Sentiment-indikatorene (NIER) for desember blant både bedriftene og konsumentene bekreftet trenden fra foregående måneder om svakere økonomisk vekst. Ledende eksperter forventer nå at denne trenden vil holde seg gjennom vinteren før man eventuelt vil kunne få et oppsving i aktiviteten i svensk økonomi i andre halvdel av 2024.

Den danske inflasjonen fortsetter å falle. Kjerneinflasjonen for november landet på 3,0% å/å, ned 0,3 prosentpoeng fra måneden før. Den danske kjerneinflasjonen er nå på sitt laveste nivå siden februar 2023. I likhet med ECB holdt også Danmarks Nationalbank styringsrenten uendret i desember måned (4,2%). Rentetoppen virker å være nådd.

Dansk rentetopp er trolig nådd

Presset i den danske kronen (relativt til euro) har også avtatt betydelig siden i vår, noe som har gjort at Nationalbanken har kunnet skygge ECB i sin rentesetting de siste møtene. (Den danske styringsrenten ligger 0,3 prosentpoeng under ECBs styringsrente.) Ledende eksperter forventer at dette også vil være tilfellet fremover ved mulige rentekutt i 2024.

Fondsfinans kommer tilbake med mer om nordisk økonomi i Økonomiske Utsikter, som publiseres litt senere i januar.

Kilde: Fondsfinans i Oslo.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*