I disse dager er 150 000 samfunnsengasjerte sjeler samlet i Arendal. Flere arbeidstakere og -givere vil i etterkant stille seg spørsmålet: Er deltakelsen på Arendalsuka skattefri eller skattepliktig? – Reglene for reise- og diettgodtgjørelser er detaljerte, tidkrevende og nesten umulig å etterleve, og koster næringslivet nærmere 4,4 milliarder i året i ren administrasjon. De må forenkles. Heldigvis har vi en god nyhet til deltakerne på Arendalsuka, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.
Mandag gikk Arendalsuka 2023 av stabelen. I fjor samlet 150 000 deltakere seg i Arendal sentrum. Sannsynligvis tar enda flere turen til Sørlandet i år. Og alle som er der i jobbsammenheng, berøres av regelverket som gjelder fradrag, godtgjørelse og refusjon for merkostnader til kost, losji og reise.
– Må du reise i mer eller mindre enn 6 eller 12 timer for å komme deg til Arendal? Skal du bo på hotell? Eller kanskje i båt? Betaler arbeidsgiver for måltidene dine? Har du mulighet til å lage deg et varmt måltid på en forsvarlig måte? Og hva betyr egentlig forsvarlig måte? Dette er bare noe av det som vanligvis må vurderes for å sikre riktig innberetning av reise og diettgodtgjørelse ved arbeidsreiser, sier Regnskap Norge-direktøren.
– Skal du til Arendal denne uken, slipper du heldigvis lettere unna. Deltakelse på Arendalsuka dreier seg i de fleste tilfeller om yrkesreiser med overnatting. Det betyr at arbeidsgiver kan dekke utgifter til kost, losji og transport skattefritt, forteller Aale-Hansen.
Enklere regelverk vil spare næringslivet for flere milliarder
– Reise og diettregelverket er så omfattende og uoversiktlig at Skatteetaten selv må bruke 70 sider i sitt oppslagsverk på å forklare regelverket. Bare antallet skattesatser teller flere enn 30, og i tillegg kommer alle satsene i statens reiseregulativ som mange også bruker, sier Regnskap Norge-sjefen: – Dette gjør at mye arbeidstid går med til utfylling, kontroll, skjønnsvurdering og retting.
Regnskap Norge har nylig gjort beregninger knyttet til reglene for reise og diett. Analysen avdekker at etterlevelse av reglene koster næringslivet nærmere 4,4 milliarder årlig i administrative oppgaver.
– Vi oppfordrer myndighetene til en grundig gjennomgang av reise- og diettreglene og til å forenkle satsstruktur, vilkår og avgrensninger, sier Aale-Hansen.
Konkrete forslag til forenklinger
– Dagens millimeterregime knyttet til reise- og diettregelverket må avvikles. Regjeringen har som mål å gjennomføre tiltak som vil spare næringslivet for 11 milliarder kroner innen 2025. Forenkling på dette området hjelper dem langt på vei, sier Rune Aale-Hansen: – For å komme i gang med forenklingsarbeidet foreslår vi derfor at følgende vurderes:
- Mer bruk av sjablong, f.eks. ved å sette et maksantall for hvor mange dagsreiser man kan få dekket diett skattefritt i løpet av ett år.
- Gjeninnfør trekkfrihet for utbetalinger som er i samsvar med statens reiseregulativ.
- «Deregulere» pendlerbegrepet, slik definisjon av hva som skal til for å være pendler bli mer entydig, uten all detaljstyringen som er i dag.
- Ha en pragmatisk holdning til skattefrie satser, hvor satsene tar høyde for at det er et mål at færrest mulig har behov for å velge faktiske kostnader fremfor bruk av sjablonsatser. Dette gjelder både km-sats og diett.
- Se hen til pasientreiser.no. Fast sats + velge mellom korteste og raskeste reisevei.
- Skattefrie satser bør være minst like høye som statens satser. Statens satser må selvsagt reflektere faktiske kostnader, og ikke inneholde et lønnselement.
- Fjerne uhensiktsmessige regler knyttet til yrkes-, arbeids- og pendlerreiser, som bidrar til uheldig reiseplanlegging.
