Direktør Rune >Aale Hansen i Regnskap Norge(Foto: Mynewsdesk)

Regjeringens utbytteforbud knyttet til strømstøtteordningen gir en ekstra byrde til bedrifter som strever med å betale skatteregningene grunnet økte skattebyrder. – Utbytte er ikke synonymt med overskudd. Mange virksomheter er avhengige av å ta ut utbytte for å betale skatt. Dette så vi en klar effekt av i fjor med den betydelig økte formue- og utbyttebeskatningen i statsbudsjettet for 2022. Regnskap Norge oppfordrer regjeringen på det sterkeste til å unngå ytterlige skatteskjerpelser i statsbudsjettet for 2023, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

I regjeringens forslag til strømstøtteordning for næringslivet foreslås det at bedrifter som mottar tilskudd ikke kan ta ut utbytte i 2023. Regnskap Norge mener utbytteforbudet bryter med etablerte prinsipper, og at det er et problematisk inngrep i bedriftenes anliggender.

– Regjeringens strømstøtteordning er inspirert av koronastøtten, som enkelte bedrifter misbrukte. De to situasjonene er imidlertid ikke sammenliknbare; det er ingen tvil om at virksomhetene rammes hardt av de høye strømprisene, sier Rune Aale-Hansen: – Ved å innføre et utbytteforbud uttrykker regjeringen mistillit til næringslivet som er i en krevende økonomisk situasjon.

Må ta utbytte for å betale økte skattekostnader.

– For mange av landets små og mellomstore virksomheter er uttak av utbytte overhodet ikke synonymt med overskudd og luksus. Tvert imot er de avhengige av å ta ut utbytte for å klare å betale skatt, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge: – I statsbudsjettet for 2022 innførte Støre-regjeringen skatteskjerpelser som førte til betydelig økte skattekostnader for bedriftene. Regnskap Norge har beregnet at en eier med en aksjebasert formue på 200 mill. kroner må ta ut nær det dobbelte i utbytte i 2022 sammenlignet med 2021 for å betale den økte skattekostnaden. Regnskap Norge erfarer også at den samlede formue- og utbyttebeskatningen for 2022 øker med 1,13 mill. kroner.

– For å unngå økt utbytteskatt og samtidig ha råd til å betale økt formuesskatt, så mange bedriftseiere seg nødt til å ta ut utbytte før årsskiftet, sier Regnskap Norge-direktøren: – Nå må vi advare regjeringen mot å innføre ytterligere skatteskjerpelser i statsbudsjettet for 2023. Bedriftenes situasjon er allerede krevende. Økte skattebyrder, ekstreme strømpriser og ikke minst rentekostnader til staten i etterkant av Covid-19, har ført mange i knestående. Hvis regjeringen ønsker å opprettholde et livskraftig næringsliv i bygd og by, må den forholde seg til helheten i økonomien.

Tjener mer på regnskap

Autoriserte regnskapsførere tjener 5,9 % mer i 2022 enn 2021. Det viser Regnskap Norges lønnsundersøkelse. – Aldri før har lønnsveksten for autoriserte regnskapsførere vært så høy. En bransje i vekst og et kokende arbeidsmarked er blant årsakene, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Regnskap Norges lønnsundersøkelse, gjennomført høsten 2022, viser at gjennomsnittlig fastlønn for autoriserte regnskapsførere i 2022 er 5,9 prosent høyere enn året før. Gjennomsnittlig tjener en autorisert regnskapsfører 758 171 kr i år, mot 716 033 kr i fjor, skriver Regnskap Norge i en pressemelding.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*