Jens Stoltenberg med sterk tale på Utøya(Foto: Johannes KIese)

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg talte til Arbeidernes ungdomsforbund (AUF) på den norske øya Utøya torsdag (4. august 2022), og understreket viktigheten av fortsatt støtte til Ukraina. Han bemerket at Russlands fremmarsj har stoppet opp igjen, og at Ukraina har demonstrert evnen til å slå tilbake og ta tilbake territorium fra de invaderende russiske styrkene.

Han ønsket også velkommen til raske fremskritt i Finland og Sveriges vei mot NATO-medlemskap, med 23 allierte som har ratifisert tiltredelsesprotokollene til dags dato. Her følger Jens Stoltenbergs tale oversatt til norsk:

Hei alle sammen,
Det er så hyggelig å se dere.

Jeg har holdt taler fra noen viktige plattformer.
Men ingenting kan sammenlignes med å stå her.
På bakken på Utøya.( The mai road between Oslo and Hønefoss)
Det vakreste stedet i verden.
Hvor jeg har vært hver eneste sommer siden 1974.

Jeg har virkelig alt å takke AUF for.
Organisasjonen som har betydd alt for livet mitt.

Det var her jeg lærte å drive med politikk.
Det var her jeg lærte å debattere.
Det var her jeg lærte å lede.

Så uten AUF, og uten Utøya, hadde jeg aldri blitt generalsekretær i NATO.

Og det sier jeg, selv om jeg glatt innrømmer at det også var her på 70-tallet jeg lærte om hvorfor Norge snarest skulle trekke seg ut av NATO.
Vi sang «Norge, Norge ut av NATO» på toppen av lungene, enten vi var enige eller uenige.
Og det var her på 80-tallet jeg var med på å overbevise AUF om å si ja til NATO.
THE big deal på sommerleiren vår i 1986.

Jeg ble valgt til leder i AUF i 1985.
Min stedfortreder Turid Birkeland hadde loddet ut en tur med meg på Kjærlighetsstien under sommerleiren, som en slags premie.

Jenta som vant følte nok ikke helt at det var en stor premie.

Hun fikk en litt forvirret fyr som etter noen korte innledende kommentarer om hvor hun var fra – Trøndelag – brukte resten av turen på å krangle for NATO.

Slik vi gjorde gjennom hele sommerleiren, og helt frem til landsmøtet i 1987.

«Revolusjon innenfra NATO» kalte vi det.
Norge var bedre tjent med å fremme sitt syn innenfra enn utenfra.

Så langt har det argumentet fungert bedre om NATO enn om EU, men jeg lar den debatten ligge her.

De sier at hver innsats teller.
Selv om jeg ikke er sikker på at den turen på Kjærlighetsstien gjorde en forskjell!
Men på vår landsmøte i 1987 var det flertall i AUF for Norges fortsatt medlemskap i NATO.

Så det kan være noen som tror at jeg allerede da hadde en plan om å bli generalsekretær i NATO.
Jeg kan love deg at det slett ikke var noe jeg drømte om.
På den tiden studerte jeg til økonom og drømte om å bli statistiker.
Kanskje jeg en dag kan få jobb i Norges sentralbank.
Ikke som generalsekretær i en militær allianse.

Men posisjonen forblir den samme.
Jeg er fortsatt for NATO.
Og det er AUF også.
Så tusen takk for støtten!

Alt vi tror på og kommer fra, AUF og sosialdemokratiet, er tuftet på ideen om samarbeid.
At vi ikke finner de beste løsningene hver for seg, men sammen – for fellesskapet.

NATO er et fellesskap.
Der grunntanken er at et angrep på ett land er et angrep på alle.
En for alle alle for en.

Dens formål er ikke å provosere krig.
Hensikten er å forhindre krig.
Bevar freden.
Slik NATO har gjort i over 70 år.

Det er viktigere nå enn noen gang, i en farligere verden.
Med krig i Europa.
Der Russland har invadert Ukraina.
President Putin har angrepet et helt uskyldig land og folk, med militær makt, for å nå sine politiske mål.
Det han egentlig gjør er å utfordre verdensordenen vi tror på.
Der alle land, store som små, kan velge sin egen vei.
Han aksepterer ikke andre lands suverenitet.

Tross alt ble krigen utløst av hans krav om russisk kontroll over Ukraina.
Og hans krav om at NATO ikke skal utvides ytterligere.
Han respekterer ikke Ukrainas ønske om å bli en del av samfunnet vårt.
Eller andre lands suverene beslutninger om å søke om NATO-medlemskap.

I denne konflikten har NATO to oppgaver.
Støtt Ukraina.
Og hindre konflikten i å spre seg til en fullskala krig mellom NATO og Russland.

Først om støtte til Ukraina.
Vi støtter Ukraina i deres rett til selvforsvar.
En rettighet nedfelt i folkeretten.
Det ukrainske folket har vist stort mot gjennom hele krigen.

Helt siden Russland annekterte Krim i 2014, har NATO- og NATO-land som USA, Canada, Storbritannia og Türkiye bistått Ukraina.
Mange flere land bidrar nå, inkludert Norge.
Norges bidrag til Ukrainas kamp er høyt respektert.
På NATO-toppmøtet i Madrid for en drøy måned siden ble alle NATO-land enige om at vi skal støtte dem så lenge det er nødvendig.

Vi har et moralsk ansvar for å støtte dem.
De er et uavhengig land, med over 40 millioner mennesker, som uberettiget er utsatt for en brutal angrepskrig.
Vi ser krigshandlinger, angrep på sivile og ødeleggelser som ikke er sett siden andre verdenskrig.
Vi kan ikke være likegyldige til dette.

Men, det er også i vår egen interesse at president Putin ikke lykkes med sine ambisjoner i Ukraina.
En verden hvor lærdommen for Putin er at han får det han vil ved å bruke militær makt, er også en farligere verden for oss.
Hvis Russland vinner denne krigen, vil han få bekreftelse på at vold virker.
Da kan andre naboland være neste.

Vi betaler en pris for vår støtte til Ukraina, sa Jens Stoltenberg i sin tale til verden på Utøya.

(Oversettelse fra engelsk til norsk: Erik Heming.) Jens Stoltenbergs tale på Utøya nord for Oslo.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*