NATOs generalsekret Jens Stoltenberg möter Serbias president, Aleksandar Vučić(Foto:NATO)

Tirsdag (21. november 2023) hadde NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg diskusjoner i Beograd med president Aleksandar Vučić i Serbia. Stoltenberg og president Vučić tok for seg den siste sikkerhetsutviklingen på Vest-Balkan, NATOs rolle i regionen og styrkingen av Serbias partnerskap med Alliansen.

Tilrettelagt EU-dialog

Generalsekretæren oppfordret Beograd og Pristina til å engasjere seg konstruktivt i den EU-tilrettelagte dialogen, siden dette er den eneste veien til en varig fred og stabilitet. Stoltenberg understreket viktigheten av NATO og Serbias partnerskap: «Serbia er en viktig regional aktør og en langvarig partner for NATO. Et godt eksempel på vårt samarbeid er det felles arbeidet vi har gjort de siste 10 årene gjennom NATOs Science for Peace-program, på forskjellige felt, inkludert energi- og miljøsikkerhet, avansert teknologi og cyberforsvar.» Generalsekretæren fremhevet også rollen til NATOs fredsbevarende KFOR-oppdrag: «I to tiår har KFOR sørget for et trygt og sikkert miljø i Kosovo for alle lokalsamfunn. Vi vil fortsette å gjøre det upartisk, og i tråd med vårt FN-mandat. I mai ble våre KFOR-tropper angrepet. 93 av dem ble såret, noen fikk livsendrende skader. I september så vi nok et utbrudd av alvorlig vold i Kosovo, dette er uakseptabelt. Fakta må fastslås, gjerningsmennene må møte rettferdighet. Derfor hilser jeg velkommen at Serbia er villig til å samarbeide i denne innsatsen.» Generalsekretæren diskuterte også med president Vučić muligheten for å gjenoppta felles militære øvelser, og trening for sivil beredskap: «Vi vil ønske muligheten for å gjenoppta denne typen øvelser i fremtiden, og jeg ser frem til å styrke samarbeidet vårt ytterligere.» Mens han var i Beograd, møtte Stoltenberg også Serbias statsminister Ana Brnabić og så de siste eksemplene på vitenskapelig samarbeid mellom NATO og Serbia.

Vil fjerne Ukrainas ledelse

Russiske spesialstyrker planlegger ifölge den britiske avisen The Mail å fjerne Ukrainas ledelse fra makten innen utgangen av 2023, har Ukrainas president Volodymyr Zelensky sagt. I et intervju med den britiske tabloiden The Sun publisert sent mandag, hevdet Zelensky at Russland ville bruke «alle tilgjengelige midler», inkludert attentat, i operasjonen som visstnok ble kalt «Maidan 3».

The Sun skriver at hvis russerne vil ødelegger oss, hvis de vil drepe oss, vil de okkupere NATO-land veldig raskt, som Baltikum, eller Polen, og andre. Og etter det skal du flytte soldatene dine,» sier Zelensky til den britiske avisen.

«Målet er å endre presidentens makt i Ukraina. Kanskje ikke ved å drepe, men det er en forandring,” sa Zelensky til The Sun. For ti år siden den 21. november arrangerte ukrainere masseprotester mot den pro-russiske presidenten Viktor Janukovitsj i Maidan-opprøret. Protestene førte til slutt til Janukovitsjs avsetting i februar 2014.

Oppnådd små gevinster

Etter å ha gjort sakte fremskritt med sin sommermotoffensiv, har Ukraina oppnådd små gevinster de siste dagene, inkludert etablering av nye posisjoner på den Moskva-holdte siden av Dnipro-elven og et vellykket angrep på marinefartøyer i det annekterte Krim. Krigen ser imidlertid ikke ut til å nærme seg slutten, og Zelensky sa at Ukraina og dets støttespillere må opprettholde enhet mens krigen fortsetter. Han sa at han trodde Kina kunne gjøre mer for å presse Russland, siden Kina ikke er interessert i å hjelpe Moskva med å okkupere Ukraina. Han la til at kombinert kinesisk og amerikansk press vil være nødvendig for å forhindre Russland i å starte tredje verdenskrig. «De føler ikke nå at verden er totalt imot dem.

Russland tar nye skritt på Balkan

«De føler ikke nå at verden er helt imot dem.» Russland tar nå nye, uspesifiserte skritt på Balkan, trener nye mennesker og planlegger å starte nye konflikter for å destabilisere Europa, sa han til The Sun. «Hvis de ødelegger oss, hvis de vil drepe oss, vil de okkupere NATO-land veldig raskt, som Baltikum, eller Polen, og andre. Og etter det skal du flytte soldatene dine.» Dette skriver Moscow Times, finske Hufudstadsbladet i Helsingfors, og svenske Aftonbladet, som eies av Scibsted-konsernet.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*