Sverige og Finland har blitt enige om å sende inn NATO-søknader samtidig. Det opplyser den finske avisen Iltalehti, som også skriver at dette vil skje allerede i midten av mai. Dermed kan en felles NATO-søknad fra de nøytrale statene i Norden komme på 17. mai i år.
Svenske regjeringskildersier bekrefter opplysningene overfor den svenske avisen Expressen( Bonnier-eid), og opplyser at det foreligger en avtale mellom landene. Finske Iltalehti melder mandag at den svenske regjeringen har uttrykt et ønske til Finland om at det sendes inn en NATO-søknad fra begge land samtidig. Og avisen melder også at de to landene nå har blitt enige om å lyse ut eventuelle søknader i løpet av uke 20, altså en gang fra 16. til 22. mai.
Var først ute med nyheten
Etter det Expressen erfarer er opplysningene korrekte, og det skal nå være enighet mellom Sverige og Finland om at eventuelle søknader skal sendes inn den uken, noe som også faller sammen med det finske statsbesøket i Sverige. Finlands president Sauli Niinistö kommer til Stockholm 17.-18. mai.
Som Expressen meldte, har Finland også tidligere uttrykt et klart ønske overfor den svenske regjeringen om at landene handler sammen og søker i fellesskap om NATO-medlemskap.
Regjeringen øker tempoet
Det er åpenbart at begge land har som ambisjon at dette skal gå så raskt som mulig, til tross for at det ennå ikke er tatt noen formelle vedtak og at Sverige ligger noe etter Finland i den politiske prosessen.
Men i løpet av de siste to ukene eller så har regjeringen økt tempoet betydelig i det som ser ut til å være en klar vei mot NATO-medlemskap. Disse inkluderer omfattende samtaler med andre NATO-land for å sikre støtte til en svensk søknad, og andre forberedelser i Regjeringskontoret.
Det føres også en dialog med Storbritannia og USA om hvordan Sveriges sikkerhet kan garanteres i søknadsperioden.
Samtidig har ikke sosialdemokratene tatt en beslutning i saken ennå. Sossarna uttalte i forrige uke ved partisekretær Tobias Baudin at vedtak i NATO-spørsmålet kan fattes av partistyret en gang fra 12. mai.
Partiet hadde også et maratonmøte med riksdagsgruppa fredag – men sa de ikke hadde kommet til en avgjørelse. Til syvende og sist er det partistyret som skal ta avgjørelsen etter at partiet har hatt en «dialog» med partikretsene og medlemmene.
Etter Russlands invasjon av Ukraina jobbes det i Riksdagen med å lage en ny sikkerhetspolitisk analyse. Den første var kunngjøringen om at en offentlig rapport skulle legges fram innen 31. mai. Men utenriksminister Ann Linde sa i forrige uke til Ekot at den i stedet burde være klar 13. mai. Linde uttalte at Finland allerede har presentert sin analyse og at det er «sterkt press» på Sverige for å komme med sin egen.
Alt er snudd på hodet
En fersk svensk meningsmåling gjenngitt i Nordens Nyheter viste nylig at 62 prosent av finnene er for medlemskap i NATO, mens vel 41 prosent av svenskene er for medlemskap. Statsminister Magdalena Andersson tok imot statsminister Jonas Gahr Støre på et møte i Stockholm før påske. Dersom Russland lykkes med å inkludere Ukraina under sin suverenitet, kan dette åpner det for lignende krav til andre land. Den såkalte Andersson-linjen er kanskje bra for de svenske sosialdemokratene, men kan være farlig for Sverige i dagens situasjon, mener Moderata Samligspartiet i Riksdagen. Det er uenighet om svensk og finsk medlemskap i NATO, vil kunne bidra til å øke ustabiliteten i Europa. Fordelene i form av økt avskrekking er foreløpig ikke tatt i betraktning. Norges tidligere statsminister Jens Stoltenberg har fått ett års forlengelse som generalsekretær i NATO og vil trolig ønske Finland, Sverige velkomne i NATO. Dermed vil Norge, Danmark, Finland, Sverige være medlemmer av NATO i løpet av året, Island har lenge vært medlem og Åland vil bli NATO-medlem gjennom Finlands medlemsskap verdens største forsvarsorganisasjon. Det er i skrivende stund uvisst hva Kroatias motstand mot Sverige som NATO-medlem betyr i henhold til SVT 1 som kilde.
(Oversettelse fra finsk og svensk: Erik Heming)
