Skattebelastningen på Enkeltpersonforetakene (EPF) øker i forhold til det som er tilfellet for aksjeselskapene. I gjennomsnitt er EPF’ene rundt 30 % sterkere beskattet enn ansatte og aksjeselskapene. Dette til tross for at de bærer hele risikoen for virksomheten privat, og ikke er berettiget verken dagpenger eller sykepenger, slik lønnsmottakere er. Samtidig er det denne gruppen av foretak som representerer livsviktig knoppskyting for fremtidens verdiskaping. Paradoksalt er det likegyldig, skattemessig sett, om overskuddet fra foretaket investeres i utvikling av bedriften, eller går til eiers private forbruk, sier. Benthe E. Løvenskiold i NORSKOG til Nordic News.
Ryggraden i Norge
Hun sier videre at ryggraden i norsk næringsliv er småbedriftene. Dette er virksomheter ofte bestående av eieren alene som selger sin egen kunnskap, varer eller tjenester. De personlig eide foretakene representerer rundt 200.000 arbeidsplasser, og er ofte starten på vekstbedrifter. I denne livsfasen for bedrifter krever selve faget for mye av eieren til å studere skattebyråkratiet inngående. Rammebetingelsene tas slik de er, noe som gjør at de skattes i senk i den mest sårbare fasen og forklarer den høye dødeligheten blant virksomhetene.
Byråkrati viktigere?
De fleste mindre bedrifter starter som Enkeltpersonforetak. Dette er helt naturlig siden kompetansen for de fleste er annen enn skattetilpasning og selskapsforvaltning. Ved å beskatte denne underskogen av fremtidige storbedrifterså hardt at de fleste legges ned etter kort tid, så setter skattemyndighetene sin egen administrative hverdag høyere enn produksjon. Tiden da dette kunne aksepteres nærmer seg raskt slutten, og noe må skje raskt for å ruste Bedrifts-Norge for fremtiden, sier Løvenskiold videre.
Til kamp mot skatt
NORSKOG samler nå flere organisasjoner for å diskutere og finne en løsning på den uheldige, løpende beskatningen av enkeltpersonforetakene.Skattereformer og mindre skatteendringer har over en lengre periode dreid seg om aksjeselskaper på den ene siden og lønnsmottakere på den andre. I flere av de offentlige utredningene som er gjort har det vært påpekt at enkeltpersonforetakene har en uheldig beskatning. Allikevel har altså ingen så langt fått mandat eller ressurser til å vurdere problematikken. I forbindelse med arbeidet som nå kommer rundt Scheelutvalgets fremlegg, ønsker småbedriftene iNorge derfor å bidra med konstruktive innspill til hvordan enkeltpersonforetakene kan få en skattemessig likebehandling for inntekter som skal investeres videre i bedriften. Dette er viktig for alle næringer, men spesielt for landbruket som i hvert fall inntil videre er avskåret fra å danne aksjeselskap på grunn av konsesjonsloven, sier Benthe Løvenskiold til slutt.
Eksempel på omstilling
Småbedriftene Treklyngen og Arbaflame inngikk ifjor en samarbeidsavtale om et produksjonsanlegg for biokull på Viken Skogs anlegg på Follum. Biokull er miljøvennlig energi som erstatter fossilt kull og skal produseres med unik norsk teknologi. Viken Skogs overtakelse av Follum signaliserte en målsetting om å utvikle ny bærekraftig skogindustri, ifølge Norsk Skogindustri. Biokullet som skal produseres på Follum er laget av 100 prosent trevirke. Det er hardt, vannbestandig og støvfritt, og har tilnærmet samme egenskaper som fossilt kull. Det er selskapet Arbaflame som har patent på produksjonsteknologien.
-Biokullet erstatter vanlig kull uten at kullkraftverkene må gjøre større ombygginger. Det betyr at et forurensende kullkraftverk lettere kan gå over til å produsere miljøvennlig elektrisitet, sier Bjørn Knappskog, styreleder og majoritetseier i Arbaflame.
Løfterikt engasjement
-Dette er godt nytt for norske skogeiere og norske industriarbeidsplasser. Lykkes vi med å etablere denne typen klimaindustri i Norge, får vi økt aktivitet i skogen og viktig industriell kompetanse bygges opp nasjonalt, sier Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.
-Det er viktig at vi innretter det samlede virkemiddelapparat slik at denne typen prosjekt kan realiseres. Vi har de siste ukene hatt en tett dialog med politisk ledelse i Næringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Det er løfterikt å se det engasjement vi har blitt møtt med fra departementenes side, sier Lahnstein.
