De lave olje- og gassprisene gir nå en betydelig drahjelp til verdensøkonomien, særlig bilindustrien i USA. Fordi de lave oljeprisene hovedsakelig skyldes at tilbudet av petroleum har økt, og ikke at global etterspørsel har falt, som under finanskrisen, øker også kjøpekraften globalt. Dermed rammes ikke norsk økonomi så hardt, skriver Hilde C. Bjørnland, professor ved Senter for anvendt makro-og petroleumsøkonomi, Handelshøyskolen BI i en artikkel i Dagens Næringsliv. Men en knallsterk dollar er i ferd med å endre vekstbildet i verdensøkonomien. Handelsvektet er dollaren på sitt høyeste nivå på over ti år. Det fører til at den amerikanske konkurransekraften svekkes kraftig, skriver Bloomberg News. Det gjelder også for land som har låst sin valutakurs til dollaren. Men størstedelen av GM`s bilsag skjer i USA.
Problem for eksport
Problemet er at vi har så få næringer som tjener på dette, skriver hun. Hun ser først på lyspunktene. Så langt tyder oljeprisfallet på at etterspørselen etter petroleumsintensive produkter har økt, særlig iUSA. Prisfallet har dermed skapt sin egen etterspørsel. Med et fall i oljeprisen på rundt 50 prosent skal det jo litt til om ikke etterspørselen påvirkes. Og amerikanere tilpasser seg i første omgang raskt gjennom valg av bil. Lavere oljepriser gir økt etterspørsel etter de store,bensindrevne bilene. Ifølge Financial Times doblet salget av General Motors’ suv-er seg mot slutten av fjoråret. Antall kjørte kilometer har også økt. Det norske oljefondet har investert to milliarder kroner i amerikanske General Motors og eier 0,51 prosent av aksjene.
Kraftig økt vekst
Nå viser ny forskning at virkningen av de lave olje- og gassprisene gir mer enn økt etterspørsel etter biler i USA. I en studie viser professorene Cathrine Hausman og Ryan Kellogg ved universitetet i Michigan at skiferboomen i USA har ført til en halvering av gassprisene, og med det potensielt store velferdsfordeler for USA. I artikkelen «Welfare and distributional implications of shale gas» viserde at det er den delen av USAs økonomi som konsumerer naturgass som tjener mest på dette; husholdinger, bedrifter, industrier ogelektriske kraftverk. Taperne er olje- og gassprodusentene. Og så er det også miljøkostnader ved utvinningen som må trekkes fra.
Nettoeffekten er positiv.
Velferdseffekten av skifergassboomen er av forskerne beregnet til 48 milliarder dollar per år, skriver Bjørnland.En viktig grunn til at USA opplever stor effekt av de lave gassprisene, er at næringslivet i USA er såpass diversifisert. Lavere priser betyr økte muligheter for demsom bruker petroleum i produksjonen. Dette gjelder særlig produksjon som drar nytte av naturgass, som kjemisk industri, plastikk og elektriske generatorer.Norge nyter godt av at etterspørselen globalt øker. Men de positive virkningene ville vært større om vi var mer diversifisert; det vil si, om vi hadde flere næringer, flere ben å stå på. Svekkelsen av kronen gjør det lettere å eksportere. Men vi har per i dag svært lite eksport som ikke omhandler petroleum. Hvorfor er vi så dårlig forberedt, spør Bjørnland? Politikere, som ellers er opptatt av å stressteste banker og finansinstitusjoner for å se hva slags sjokk de tåler, hvorfor har de ikke vært mer opptatt av å stressteste norsk økonomi for å se om vi tåler et oljeprisfall? For to år siden skrev hun en kronikk her i DN med overskriften «Tåler vi halvert oljepris?» og fikk mange kommentarer på den, men mest interessant var de som mente at et oljeprisfall av den størrelsen var helt utelukket og dermed uinteressant. Hun trodde egentlig ikke at det ville skje . Men hun mente da, som nå, at vi måtte sette oss bedre inn i om norsk økonomi er godt nok rustet.
Skyvver på problemet
Det har ikke politikerne ønsket. De har heller bedt om beregninger og analyser av hva vi skal leve av etter oljen. Med det har de skjøvet problemet foran seg. For det handler ikke om hva vi skal finne på om tretti år. Det handler om hva vi kan leve av samtidig som vi har oljen – i tilfelle oljeprisen halverer seg. Hun skriver at slik en investor diversifiserer sin portefølje, skulle også politikerne ha lagt til rette for at vi kan ha flere næringer som kan blomstre ved siden av hverandre. Hvordan legge til rette? Ved å lage gode skatteincentiver. Ved å investere i infrastruktur. Ved å stimulere til forskning.Hvilken næring er det som best kan utnytte oljeprisfallet til sin fordel i dag? Jeg håper debatten fremover kan handle om det, ikke om hva vi skal leve av etter oljen,skriver Hilde C. Bjørnland, som er professor ved Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi, Handelshøyskolen BI.
