Det nordiske samarbeidets fokus flyttes i en mer grønn og bærekraftig retning i 2021. Det er en utvikling som er fastsatt i Nordisk ministerråds Visjon 2030. Utover den grønnere politikken innebærer handlingsplanen for de kommende fire årene at det også blir fokusert mer på samarbeidet med sivilsamfunnet enn før. Grønlands nordiske samarbeidsminister Steen Lynge understreker at Danmarks, Grønlands og Færøyenes felles formannskap har arbeidet for en likestilt og bred folkelig forankring av det nordiske samarbeidet.
I henhold til visjonen skal Norden blir verdens mest integrerte og bærekraftige region – og Nordisk ministerråds arbeid skal strebe etter å oppnå et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden.
– Det kan virke som store ord, men det dreier seg om en ambisiøs og konkret plan.
Norden skal være en foregangsregion som bygger på våre felles verdier og vår evne til å utvikle felles løsninger, sier Danmarks nordiske samarbeidsminister Flemming Møller Mortensen.
– Vi har virkelig gjennomført en klar tyngdepunktforskyvning. Budsjettet for det grønne området øker med drøyt 30 millioner kroner i 2021 og øker ytterligere hvert år fram til 2024, sier Flemming Møller Mortensen.
12 mål for samarbeidet
Handlingsplanen er godkjent av de nordiske samarbeidsministrene under Danmarks formannskap i Nordisk ministerråd. For å nå fram til en sterk felles plattform for arbeidet de neste fire årene er det forberedende arbeidet gjennomført i nær dialog med Nordisk råd. Sivilsamfunnet, med spesietl fokus på unge, ble involvert i arbeidet gjennom en rekke dialogmøter.
Handlingsplanen fastsetter 12 konkrete mål for Nordisk ministerråds arbeid i strategiperioden. Det er blant annet spørsmålet om politiske prioriteringer for å oppnå en mer sirkulær og biobasert økonomi, en bærekraftig og konkurransedyktig produksjon og bærekraftige matsystemer.
Samarbeidet skal fokusere på aktuelle utfordringer.
Ministerrådet arbeider også for å involvere den enkelte nordboer i kampen for et mer bærekraftig forbruk. Det planlegges tiltak som skal gjøre det mye enklere og mer attraktivt for nordiske forbrukere å prioritere sunne og miljø- og klimavennlige valg.
– Det nordiske samarbeidet skal fokusere på aktuelle utfordringer, sier Færøyenes nordiske samarbeidsminister Kaj Leo Holm Johannesen. – Covid-19 rammet oss i 2020, og vi skal lære av erfaringene det har gitt oss. Pandemien kommer til å være et sentralt spørsmål i arbeidet vårt også de kommende årene. Det gjelder både i helsesamarbeidet og på mange andre områder. Vi vil fokusere spesielt på grønn gjenoppbygging, sier Holm Johannesen. – Vi vil også fortsette diskusjonene om samarbeid i krisesituasjoner.
Økt samarbeid med sivilsamfunnet
Ambisjonen om å engasjere nordboerne gjennomsyrer planene for de neste årene. De nordiske samarbeidsministrene har godkjent en plan for sterkere involvering av sivilsamfunnet, og våren 2021 vil den bli omsatt i handling. Nordisk ministerråd oppretter et sivilsamfunnsnettverk som skal støtte arbeidet, og åpner opp for et system med offentlige konsultasjoner som gir sivilsamfunnets aktører mulighet for å delta i planleggingen av kommende prosjekter og programmer.
Grønlands nordiske samarbeidsminister Steen Lynge understreker at Danmarks, Grønlands og Færøyenes felles formannskap har arbeidet for en likestilt og bred folkelig forankring av det nordiske samarbeidet.
– Formannskapets mål har vært å styrke Norden, og å bygge videre på initiativ som muliggjør en bærekraftig økonomisk utvikling i Norden. Innbyggere, næringslivet, sivilsamfunnet og ikke minst de unge skal engasjeres, sier han.
Nordisk ministerråds generalsekretær Paula Lehtomäki bekrefter det.
– Ministrene har også blitt enige om tre tverrgående perspektiver som skal påvirke alt arbeid i Nordisk ministerråd, sier hun. – Det er bærekraftig utvikling, likestilling og et barneretts- og ungdomsperspektiv.
Også ellers er det meningen at det nordiske samarbeidet skal bli mer tverrsektorielt enn tidligere.
– Vi skal forsøke å få alle ut av båsene sine, sier Paula Lehtomäki. – Vi moderniserer samarbeidet, og samtidig blir det mer effektivt, konkluderer hun. Artikkelen er skrevet av Mary Gestrin i Nordisk Ministerråd.
