Crowdfunding: Folkefinansiering via internett

 

 

 

 

 

Folkefinansiering via internett, eller crowdfunding som er det internasjonale begrepet, har de siste årene blitt en stadig mer organisert og populær form for finansiering. Det skaffes penger på denne måten til idrettslag, forskning, foreninger, politiske kampanjer, ulike former for bistand og sist men ikke minst til gründere med gode ideer og lite kapital. Disse har jo også andre mulige finansieringskilder som f.eks. private equity og venture capital finansiering. Men disse formene passer ikke alltid startups så godt. Større investorer og VC-selskaper krever ofte høy avkastning og påvirkningsmakt over selskapet, og det er ikke alltid forenlig med innovatørenes ønsker. Noen nyskapere setter også pris på å gå bredt ut til alle med sine produktplaner – lenge før det er mulig å gå på børs.

Ingen ny idé

Selve ideen med å skaffe penger fra folkedypet, er gammel. I 1884 skaffet Joseph Pulitzer over 100 000 USD til å finansiere deler av Frihetsstatuen i New York. Og vi kjenner alle til ulike former former for kronerulling til idrettslag o.l. Et eksempel fra denne våren, er Vålerengas kronerulling for å skaffe en del av det som trengtes for å redde tippeligaklubben fra konkurs.

Man kan godt bruke en webside til å promotere kronerulling, men det som er nytt de siste årene, er at selskaper tilbyr en ny teknologi og tjeneste som forenkler prosessen og setter den i system. Eksempler på slike tjenester er Indiegogo, Kickstarter, Seedrs og svenske FundedByMe.  De tilbyr ulike former for finansiering gjennom crowdfunding, fra belønningsbasert (kjøpe produkt tidlig, få navnet på nettsiden), via equity basert finansiering (gir eierskap), til lånebasert funding (en slags mikrolån). Et eksempel på den første modellen, er komponentrobotselskapet Tinkerbots (bl.a. omtalt i Wired tidligere i år) som skaffet 300.000 USD gjennom tidligbestillinger av deres produkter. Crowdfunding selskap er Indiegogo.

Hva koster det?

Aktørene som tilbyr tjenester rundt dette, opererer med flere forretningsmodeller, men som oftest er det en prosentvis avgift av de anskaffede midlene som går til nettstedet, som oftest mellom 4 og 8 %. De mest seriøse opererer også med en «all-or-nothing» strategi for anskaffelse. Dvs at gründerne setter et mål for hvor mye penger som behøves for å lykkes, og midlene tilføres gründer først når dette målet nås. Hvis det ikke nås innen kampanjeperiodens utløp (sjelden mer enn 60 dager), blir pengene tilbakeført de som har innbetalt penger (såkalte støttespillere eller «backers»)

Hva med Norden?

I 2012 advarte E24 mot denne metoden, og forventet mye svindel og rettssaker. Dette har vi ikke sett mye til verken i Norge eller Norden forøvrig. Som vanlig er det svenskene som får til nye forretningsmodeller via internett best. Selskapet Funded By Me har slått seg stort opp i dette markedet, og er den største spilleren i det nordiske markedet. De tilbyr alle tre hovedformene for crowdfunding, og har mange spennende kampanjer, både avsluttede suksesshistorier og pågående kampanjer. Et av de større prosjektene er videotjenesten Yoogaia som tilbyr Yoga-timer på nett. De er allerede etablert i Norden, og bruker Funded By Me til å finansiere en større internasjonal satsing.

Ved alle investeringer er det som kjent en risiko for å tape alle pengene man har investert. Og det gjelder selvsagt også folkefinansiering. Sistnevnte er neppe mer risikobetont enn andre former for finansiering, og beløpene per prosjekt er ofte beskjedne.