Commander Mikael Olsson TU Jas 39 sammen med den svenske piloten Hans Einert, som har deltatt i øvelsen Baltops i Øsersjøen(Foto: Försvarsmakten)

Commander Mikael Olsson TU Jas 39 sammen med den svenske piloten Hans Einert, under øvelsen Baltops i Østersjøen(Foto: Försvarsmakten)

Hvert år i juni flyr opptil fem amerikanske, langtrekkende bombefly over Nordpolen og sørover langs Norskekysten, til basen Fairford i Gloucestershire i Storbritannia. Herfra deltar de blant annet i NATO-øvelsen BALTOPS i Østersjø-regionen. Et eksempel på hva de driver med inntraff 11. juni i år, da to B-52H, eskortert av svenske Gripen og tyske Typhoon jagere, la Mk 62 miner i Østersjøen – slik de i påkommende tilfelle kan legge miner og bruke andre våpen også på Norskekysten, skriver forsvarsanalytiker John Berg i en debattartikkel som Nordens Nyheter har redigert sammen med et innlegg fra den svenske militærhistorikeren Per Anders Lundstrøm, om tiltagende russisk aggresjon i Østersjøen.

Trener med Gripen

B-52H-ene kom fra 5th Bomb Wing’s 23rd Expeditionary Squadron ”Bomber Barons”, hjemmehørende på Minot flystasjon, North Dakota i USA. BALTOPS er en gammel, årviss øvelse, og i år var tredje gang på rad tunge bombefly var med. Det bør oppfattes som et tegn i tiden; noe russerne utvilsomt gjør. B-52H-flyene deltok også i NATO-øvelsen Saber Strike, og i US Africa Command’s øvelse Just Hammer. Det var tre B-52H på Fairford, med (for spesielt interesserte) kallesignalene ”Mighty 51”, ”Mighty 52” og ”Icer 01”, fortsetter Berg, som Nordens Nyheter anser som som uavhengig( les «nøytral» NATO-venn)

Ny kald krig

B-52 fløy første gang 15. april 1952 og produksjonen varte til oktober 1962. Men i US Air Force er man profesjonelle, og fullt brukbare fly blir ikke skiftet ut til vanvittige kostnader bare en ekspedisjonssjef innbilder seg å ha sett en skramme i lakken; og en produsent stryker medhårs og lokker med noe nytt. De usedvanlig robuste B-52H-ene moderniseres stadig, med ny elektronisk egenbeskyttelse, ny programvare, nye våpen etc.. De aller siste B-52H-ene vil nok fly i 15-20 år til, før de blir avløst av den nye B-21 som Northrop Grumman har fått kontrakt på å utvikle. På fjorårets BALTOPS deltok også to stealthy B-2A i et par dager, i en ”Global Power” operasjon direkte til Fairford fra hjemmebasen Whiteman, Missouri. Det er forøvrig bare tre flystasjoner i verden som har klimahangarene B-2A-ene trenger hvis de skal operere noen tid uten at stealth coatingen degraderes; hjemmebasen Whiteman, Fairford og Diego Garcia.

Foreldet norsk tenkning

Hvorfor preger ikke utviklingen i BALTOPS-øvelsene, og utviklingen i andre øvelser (se bl.a. Forsvar 2020 nr. 13/2016: ”Hybrid-krig i Hitlers Grafenwöhr”), norsk forsvars- og sikkerhetspolitisk debatt? I den norske boblen diskuteres fremdeles problemer med mottak av alliert hjelp, spesielt av bakkestyrker, og man bekymrer seg for om USA og NATO vil komme osstil unnsetning. Dette er ikke en direkte forfeilet debatt; men det er i raskt økende grad en utilstrekkelig debatt. Debatten mangler følgende momenter ifølge John Berg. Han mener at utviklingen i Russland, og den teknologiske utviklingen, medfører at norsk etterretning fra nordområdene blir stadig mer vital for NATO og USA. Det er svært vanskelig å se for seg at spesielt USA skulle tolerere et russisk angrep i nord som setter våre e-bidrag ut av spill. Den norske forestillingen om et russisk storangrep vest- og sørover, inn i Norskehavet og Finnmark, for å utvide forsvarssonen rundt Kola-basene, halter sidelengs så den nesten ramler, hevder han.

Mellom to stoler

Sveriges militære øverstkommanderende Michael Bydén kunngjorde forrige uke at forsvaret av Gotland i Østersjøen nå tas alvorlig. Denne beslutningen innebærer satsing på sterkere forsvar av Gotland grunn av en rask forverring i sikkerhetssituasjonen og en økt trussel mot Sverige fra russisk side. Bare 150 stridsklare menn er plassert permanent på øya. en svenske regjeringen har ikke bevilget tilstrekkelige investeringer på mange år, men nå gir Sveriges ØB et klart signal.

Påstand om aggresjon

Russia Today, en statseid russisk propaganda-kanal, kommenterte den svenske beslutningen om at man satser sterkere på forsvaret med permanente toppestyrker på Gotland med ordene «Sverige setter inn en permanent tropp på strategisk øy nær Russland. Den svenske militærhistorikeren Per-Anders Lundström, utgiver av «Krigsmyter» og leder av den svenskeopplevelsesklubben «Pennan & Svärdet», skriver i et brev til Nordens Nyheter at han tror alle er enige om at Gotland er nærmere Sverige enn Russland – så, hvordan skal vi i Norden tolke utsagnet i Russia Today? Har russiske medier rett i at Sverige opptrer militært aggressivt? Dette utsagnet er interessant ikke minst fordi det er Russland selv som gjentatte ganger harbrutt svensk luft territorium de siste årene. Gotland har dessuten tilhørt Sverige i mer enn tusen år.

Sverige ved en korsvei

Per-Anders Lundström skriver til slutt at akkurat som da den økte spenninger i 1930 tiltok, står Sverige nok en gang overfor en situasjon der landet må bestemme seg for hvordan det svenske forsvaret skal se ut fremover. Forskjellen er at vi i dag har en situasjon der Sverige effektivt har demontert hele Forsvaret de siste tiårene i en slik grad at en rekonstruksjon ligger veldig langtfrem i tid. Sverige var heller ikke klar med oppgradering av forsvaret før etter andre verdenskrig. Forsvaret av Gotland dengang ytterligere utvidet etter at skipet SS Hansa ble senket av en sovjetisk ubåt i november 1944. Med dette i tankene bør vi ha den indiske filosofen Santaya i tankene: «De som ikke kan huske sin fortid er dømt til å gjenta den», skriver Per-Anders Lundström med militærhistorisk hilsen til sine lesere.

Redaksjonen i Nordens Nyheter har sydd sammen og redigert innlegg fra den uavhengige norske forsvarsanalytikeren John Berg og den svenske militærhistorikeren Per-Anders Lundstrøm, utgiver av «Krigsmyter» og leder av den svenske organisasjonen Pennan & Svärdet. Begge forfattere er gitt «credit» for sine artikler. John Berg i den første del av debattartikkelen og  Per-Anders Lundstrøm i andre del av denne artikkelen om nordisk sikkerhetspolitikk.

Militærhistoriker Per Anders Lundstrøm, utgiver av "Krigsmyter", og leder av "Pennan & Svärdet" i Sverige( Foto: Molforradet.se)

Militærhistoriker Per Anders Lundstrøm, utgiver av «Krigsmyter», og leder av «Pennan & Svärdet» i Sverige(Foto:Molforradet.se)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*