(Kreta) ”Ved Zeus og Apollon, som ga dere deres lover”. Slik konstaterer den greske filosofen Platon (428 – 348 f.kr lovenes tilblivelse i det gamle Hellas. På en vandring han foretok fra byen Knossos og til Zeus hule på Kreta, en distanse på drøye tre mil, redegjør han for og diskuterer lover, rett og galt, skikk og bruk, sammen med to følgesvenner. Året er rundt 370 f.Kr.
Ikke var det Zeus, heller ikke Apollon som fikk oss til oldtidsbyen Knossos på Kreta en dag i mai. Men kan hende det var selveste Dionysos, som i gledens henrykkelse lot oss beruse, og ledet oss på Ikaros´ vinger til denne en av verdens eldste bosettinger og sivilisasjoner – dette mytiske tempel av en by. Hvor lover og regler ble praktisert og selve grunnlaget for vårt lovverk – ja, for hele den vesterlandske sivilisasjon – ble lagt.
Foran vårt eget grunnlovsjubileum kan det være interessant å følge dette lovverket bakover i historien. Vår egen grunnlov, bygget på den amerikanske, som igjen baserer seg på den franske og filosofen Montesquieus verk om menneskerettigheter fra 1748 og om maktfordelingsprinsippet. Og vi kan føre linjene enda mer tilbake – til vår egen Magnus Lagabøtes lovverk fra 1274.
Platon – vår følgesvenn
Men alt har en begynnelse. Og vi lot oss friste av medbrakt bok, Platons Lovene, og tok utgangspunkt nettopp i Knossos hvor filosofen startet sin vandring for over 2300 år siden og hvor han i dialogs form diskuterer og utbroderer de samfunnsidealer som bør gjelde, både for byene (polis) og for det enkelte individ, oppdragelse, ja, kort sagt, skikk og bruk. De to store verkene Staten og Lovene representerer to milepæler innen Platons forfatterskap om hvordan stater skal styres og hvordan menneskene skal forholde seg til lover og regler. Og til hverandre, gjennom oppdragelse, i fest og hverdag. Ja, han snakker om anstendighet og måtehold, moral og etikk. Hva innebærer rettferdighet og hva man skal strebe etter for å få meningsfylte liv. Og hva er det virkelige liv? En streben mot det høye, visjonene og det mytiske, som Platon anså som den virkelige verden. Men for å oppnå denne fulle innsikt er det viktig å tilstrebe de høye idealer her og nå – i vår fysiske, jordiske virkelighet.
Gresk tradisjon
Platon igjen bygget sin erfaring og kunnskap på eldgammel gresk tradisjon. Via den mykenske perioden gjennom først og fremst dikteren Homér som levde ca. 500 år før ham, og gjennom sagn om Odyssevs´ eventyrligereise fra Troja og gjennom fablene om Iliaden og den trojanske hest. Og enda lenger tilbake, helt fra den såkalte bronsealderen og den minoiske perioden (2800 – 1450 f.Kr.). Myten om Thessevs, prinsen fra Aten som greide å befri befolkningen i Knossos for det forferdelige udyret Minotauros, som måtte få frisk menneskekjøtt ved hver fullmåne. Intet mindre. Med dette som ballast utviklet Platon sine ideer og tanker på en helt enestående måte som har dannet skole innen en rekke vitenskaper – selve grunnlaget for vår vesterlandske vitenskap, politikk og samfunnsorden. Et begrep som demokrati i vår moderne forståelse av begrepet, er Platon den første som diskuterer.
Første lovtekst
Men enda noe over 100 år før Platon gjorde sin vandring her på Kreta fantes det et nedskrevet lovverk. I byen Gortyn sør på Kreta, en gang en blomstrende minoisk by mellom 1600 og 1100 f.Kr. og med bosetting helt tilbake til 7000 f.Kr. Platon roste byen for dens lover, og det er nettopp her i Gortyn at man har funnet en lovtekst fra ca. 450 f.Kr. Teksten er på 600 linjer risset inn i en stein, og er den eldste bevarte i Europa. Blant annet handler det om retten til å disponere eiendom, om samfunnsorganisering og hvordan retten til å administrere skal rotere med ett års intervaller, om fellesmåltider og om skilsmisse. Her kan man også få innblikk i kvinnenes stilling i et ellers mannsdominert samfunn, noe for øvrig Platon ikke aksepterte. Han agiterte for likestilling mellom kjønnene!!
Minoiske periode
Legende og fabler. Homer, Minotauros, Arkadene og Phedra – gamle sagn om fordoms tider som var og er levende gresk historie. Men bare som gode historier, helt opp til vår tid, da engelske og tyske arkeologer startet gravingen og fant ugjendrivelige fysiske bevis etter en kulturarv verden knapt har sett maken til. Slik som her i Knossos. Videre i Troja i Lille Asia og Mykene på Peloponnes. Alt er avdekket og viser blomstrende og høyt utviklede bysamfunn.
Dagens vandring i Knossos var for oss, som for Platon for over 2000 år siden, en vandring i mytenes av fablenes verden. Men nå også som håndfaste bevis på en virkelig epoke, med grunnleggende regler, normer, moral og etikk som kan gjøre oss ydmyke og fulle av takknemlighet for videreføring av de idealer som vi med stolthet kan si er blitt våre egne – og materialisert gjennom vår egen nasjonale grunnlov.
