Alles hjerter blør for Hellas! Denne vår sivilisasjons Mor står nå ribbet og vanæret tilbake etter kamp om kapitaloverføringer, lån og troverdighet. Nasjonen som for 2 500 år siden knesatte prinsippene om demokrati og likestilling har mistet nesten all respekt innen det europeiske fellesskapet. Et paradoks!
Bør Europa nå ettergi gjelden?
Etter medlemskapet i EU i 1981 opplevde Hellas en sterk økonomisk vekst, blant annet takket være store pengeoverføringer fra EU. Men etter 2010 har gjeldskrisen vokst, og landet blir skviset av sine kreditorer. En rå maktkamp mellom ulike verdinormer, levesett og kultur har slått ut i full blomst. EU rystes i sine grunnvoller.
Kulturkollisjon
Da et jublende Hellas sa JA til unionen for over 30 år siden var det med et omfavnende og inkluderende Europa så dette som en seier både for sitt monetære prosjekt og en trygg sikkerhetsmessig allianse mot øst. Alle var blendet av den store visjon om Det forente Europa, bygget opp i tråd med de intensjonene i Den europeiske stål- og kullunionen fra 1951, hvor de såkalte ”indre seks”, Vest-Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Belgia og Luxembourg, var faddere. Men også godt støttet av “de ytre syv”, nasjoner som senere ble EFTA, nemlig de tre nordiske sammen med England, Spania, Portugal og Irland.
Alle disse 13 nasjonene har mange felles trekk. Helt fra Middelalderen, via renessanse og opplysningstid har utvikling og nasjonsbygging vært basert på tankegods og arven nettopp fra grekernes egen store filosof Platon. Vår vestlige sfære har de siste årene har vært basert på tenkere som tok opp arven fra Platon – filosofer som Thomas Aquinas, Renee Descart, Voltaire og Rousseau og med frihetsidealer som ”frihet, likhet og brorskap”. Idealene har gått hånd i hånd med utbygging av samfunnsmodeller basert på moderne demokrati og maktfordelingsprinsipp. Hellas´ orientering har gått mer østover under innflytelse fra blant annet Russland.
Marshall-plan
Etter 2. Verdenskrig mottok store deler av Vest Europa hjelp for gjenreising gjennom den såkalte Marshall-planen fra USA – et program som skulle få Europa på fote etter de store ødeleggelsene krigen hadde brakt. En Marshall-plan bør nå utarbeides for Hellas, men med enda sterkere forpliktelser fra mottakers side, mye klarere formulert en de luftige betingelser som ble gitt da landet trådte inn i EU.
Med dagens kriselån fra EU på omtrent 240 milliarder euro, (rundt 2.100 milliarder norske kroner), Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF), og nærmere 80 milliarder euro i gjeld til andre kreditorer, sier det seg selv at dette er forpliktelser en nasjon som Hellas ikke kan overholde i dagens situasjon.
Mellom 30. juni og 20. august forfaller nærmere 8,7 milliarder euro i avdrag på lån til IMF, ESB og Den europeiske investeringsbanken (EIB). Avskriv gjelden. Eller i alle fall deler av den. Vis storsinn Europa!
