Gjennom en serie reportasjer om Arkitektens hjem, vist på NRK/TV (siden 2015 – og ny sesong nå i høst) får velkjente og profilerte arkitekter anledning til å utbrodere sine egne særpreg, gjennom spenstig og funksjonalistisk arkitektur. De enkelte objekter fremstår både som harmoniske hjem og originale og moderne monumenter. Her er det fritt fram hvor arkitekten får det som de vil. Ingen motforestillinger.
Av Harald Pettersen
Den arkitektoniske profesjon har i altfor lang tid fått prege utformingen av våre miljøer – hvor hvert enkelt hus og bygningsmasse står i sterk kontrast til resten av bebyggelsen og miljøet rundt. Dette kommer dessverre dårlig fram i NRK-serien, hvor det bare er de enkelte hus som blir vurdert – og bejublet!
Hummer og kanari
Utallige eksempler ser vi i dag hvordan ny og spenstig arkitektur bidrar til å ødelegge allerede etablerte tettsteder og verneverdige område med klassisk bebyggelse. Vi har flere eksempler på bygningsmasser som gror fram som kanskje hver for seg har både individuelle, arkitektoniske og praktiske fine særpreg. Men som verken passer inn med områdets øvrige bebyggelse, ei heller har noe forankring i forståelse av kulturarv og miljø. Dette er blitt ”hummer og kanari”.
Kapitalsterke utbyggere har i altfor lang tid fått boltre seg med nye eneboliger og landsteder i kontrasterende arkitektur, fjernt fra det man kan kalle harmoni med stedenes tradisjoner og byggeskikk. Og alvorlig er det når kommuner og fylkeskommuner tilsidesetter de lovregler og vernebestemmelser som gjelder, og som både lokale og nasjonale myndigheter er pålagt å respektere. Her kan nevnes ”Lov om byggeforbud i strandsonen” (1954), forbud mot å bygge nærmere enn 100 meter fra strandlinjen (1965) og Plan- og bygningsloven (2008). Innenfor disse regelverk er det gitt dispensasjoner en masse! Det er all grunn å stille store spørsmålstegn ved hvor lettvint dette har foregått.
Tikkende bomber
I en større avhandling kan to jurister, Nikolai Winge og Fredrik Holt, dokumentere minst 7000 ulovlige byggetillatelser langs Oslofjorden og deler av Sørlandet. I perioden 2009 – 2017 har det pågått en massiv nedbygging av våre strandsoner. Juristene hevder at Plan- og bygningsloven er blitt feiltolket – med Kommunaldepartementets og daværende minister Jan Tore Sanners velsignelse. (Appolon nr. 1/2018). Winge og Holt mener at de mange byggetillatelser som er blitt gitt i denne perioden er tikkende bomber som kan ende i massesøksmål mot Kommunaldepartementet.
Det er imidlertid alltid noen som er rede til å drepe høna som legger gullegget, for å oppnå kortsiktig økonomisk gevinst. Utbyggere er mestere i å lokke eller true til seg godkjenning av tvilsomme prosjekter. Det er derfor behov for både større bevissthet i kommunene om verdiene de forvalter, og strengere nasjonale regler med redusert spillerom for dispensasjoner.
Et positivt signal er Riksantikvarens nye Bystrategi, som ble lansert i 2017. Her anbefales god tilpasning av nybygg til eldre verneverdige bygningsmiljøer, både i skala og utforming. Man fraråder kontrast mellom gammelt og nytt. Dette er en statlig føring, men ikke et pålegg. Kommuner og fylkeskommuner bør likevel ta de nye signalene fra Riksantikvaren på alvor, og skjerpe sin praksis i byggesaker.
Bildetekst til faksimile
En reportasje i Aftenposten visete et foto av den spenstige nye ”hytta” til programlederen i NRKs serie Arkitektens hjem, Charlotte Thiis-Evensen, på Skåtøy i Kragerø-skjærgården. Nybygget står i grell kontrast til nabobygget – et tradisjonelt Sørlandshus. Danner dette en harmonisk og estetisk helhet – i tråd med de aksepterte og lovpålagte verneverdier?
