Den nordiske skatteavtalen må forenkles hvis vi vil øke arbeidskraftens frie bevegelighet i Norden. Det blir sagt i en fersk rapport som også gir forslag til konkrete tiltak for hvordan dette skal skje.
For fire år siden ble de nordiske statsministrene enige om en visjon om at Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030. En avgjørende faktor for å oppnå dette målet er å skape et smidig nordisk arbeidsmarked med så få byråkratiske hindre som mulig for både arbeidsgivere og arbeidstakere.
Men da må den nordiske skatteavtalen forenkles, sies det i en fersk analyse som det nordiske Grensehinderrådet har bestilt av konsulentfirmaene KPMG og Resonans Nordic.
Analysen peker på fire problemområder som hemmer det nordiske arbeidsmarkedet i dag. Det handler om regler for hjemmearbeid, arbeidsgiverens registreringsplikt i flere enn ett land samt beskatning av lønnsinntekter og pensjoner ved arbeid i et annet nordisk land.
Konkrete forslag
Men det finnes løsninger på problemene. Analysen gir følgende konkrete forslag:
- De nordiske landene bør ha felles vilkår for når arbeidssted i bostedslandet, inklusive hjemmekontor, skal vurderes som et såkalt fast driftssted.
- Forskuddsskatt bør i framtiden bare rapporteres og mottas i arbeidsgiverens land, slik at arbeidsgiveren ikke lenger skal måtte administrere flere lands lovgivning for samme lønnsinntekt.
- Lønnsinntekter bør beskattes i ansettelseslandet, og for eksempel hjemmearbeid i bostedslandet skal likestilles med arbeid i landet der arbeidsgiveren befinner seg. Det forutsetter at forslaget i første punkt blir realisert.
- Avgifter til pensjoner som er innrettet i et annet nordisk land, bør anerkjennes gjensidig som fradragsberettiget, og løpende avkastning bør bare beskattes i henhold til lovgivningen i landet der pensjonsplanen ble opprettet.
Flere avtaler i dag
De nordiske landene har i dag flere avtaler som regulerer grense- og distansearbeid. Felles er at de bygger på landenes behov for å verne skattegrunnlaget. Dette fremmer ikke Norden som integrert arbeidsmarked. Innbyggere og bedrifter må i høyere grad stå i sentrum i lovgivningen hvis Norden skal nå målet om økt mobilitet.
I dag fører byråkratiet i verste fall til at arbeidsgivere nøler med å ansette, og arbeidstakerne nøler med å ta jobb i et annet nordisk land. Ulike skatteregler og administrative regler i de enkelte landene blir dermed et hinder for arbeidskraftens frie bevegelighet.
Lønnsomt med fungerende arbeidsmarked
Et fungerende arbeidsmarked over grensene er lønnsomt. For eksempel for Øresunds-regionen viser beregninger at et helt integrert arbeidsmarked kan gi en årlig samfunnsøkonomisk gevinst på opp til 2,9 milliarder danske kroner for Sverige og Danmark til sammen.
– Landene våre har mye å vinne på et smidig felles arbeidsmarked. Det kan løse problemer med kompetansemangel i ett land og problemer med arbeidsledighet i et annet. Et fungerende arbeidsmarked er med andre ord en sterk katalysator for våre lands økonomier, sier Siv Friðleifsdóttir, som er leder for Grensehinderrådet i 2023.
Spesielt pandemien avslørte manglene i dagens system, da en stor del av grensependlerne jobbet hjemme. Risikoen for å beskattes i to land, med ulike skattenivåer og mer byråkrati både for den enkelte og for myndigheter, ble en realitet.
– Nå som stadig flere bedrifter åpner for mer hjemmearbeid, henger dagens nordiske skatteavtale ikke med i utviklingen. Jeg håper denne analysen vil åpne for en dialog der sluttresultatet blir mer forenkling og mindre byråkrati. Mobiliteten bør være i fokus, noe som også støtter opp under arbeidet med å nå målene i Visjon 2030, sier Nordisk ministerråds generalsekretær Karen Ellemann.
Foreløpig finnes rapporten bare på dansk, men den vil i løpet av høsten 2023 bli oversatt til svensk, norsk, finsk, islandsk og engelsk. Foto: Magnus Frødenberg, Norden Org.
Grensehinderrådet er et politisk oppnevnt og uavhengig organ som har fått i oppdrag av de nordiske regjeringene å fremme den frie bevegeligheten i Norden, både for enkeltpersoner og bedrifter.
