Nato har motttatt søknader fra Sverige og Finland om fullt medlemskap i militæralliansen. Den 18.mai – dagen etter den norske grunnlovsdagen, kom den formelle søknaden. Dermed kan hele Norden bli samlet i én felles forsvarsallianse – en styrke for nordisk samarbeid spesielt på det sikkerhetsmessige. Men også en styrke for et politisk, industrielt og, ja hele den nordiske infrastruktur, dersom ingen av NATO-medlemmene sier nei til søknadene etter en behandlingsperuode.
Av redaktør Harald Pettersen
Situasjonen som har gjort at våre to nordiske naboer velger Nato er åpenbar, det er russernes aggresjon og krigføring i Ukraina. Og de siste par måneders begivenheter midt i Europa har ført til en sterk opinion for medlemskap i både Finland og Sverige. Og et eventuelt medlemskap vil både på kort og lang sikt styrke det nordatlantiske forsvarssamarbeid og Nordkalotten, ikke minst.
Bakteppe
Det er en historisk handling våre nordiske naboer nå er i ferd med å fullføre. Finland har i flere hundre år på mange måter vært en kasteball mellom Russland og Sverige. Landet ble erobret av Sverige så tidlig som rundt 1150, og var det fram til 1808. Da ble Finland erobret av Russland og etablert som et autonomt fyrstedømme. Etter oktoberrevolusjonen i Russland i 1917 erklærte finnene selvstendighet og ble republikk i 1919. Men naboskapet til Russland har satt sitt preg på landet siden, og mer eller mindre frivillig har de alltid måtte danset etter pipens lyd fra Moskva. Inntil nå!
For Sverige har nøytralitet lenge vært hovedfokus. Helt fra da Karl XII ble utmanøvrert i slaget ved Poltava, som ligger i Ukraina, var det at etter dette nederlaget under den store nordiske krig i juni-juli 1709, at landet iførte seg sin nøytrale kappe. Også de – inntil nå! Den siste tiden har russiske myndigheter sendt krasse krav til Sverige og nå sist truer de også energi-eksport til Finland.
Rask behandling
Når eventuelle søknader om full deltakelse i alliansen kan bli ferdigbehandlet er usikkert, men generalsekretær Jens Stoltenberg lover rask behandling. Tilslutning til medlemskap er også stor hos de fleste Nato-nasjonene, selv om Tyrkias president Erdoğan sier det vil være «en feil» om Sverige og Finland blir Nato-medlemmer. Men kan han virkelig stanse medlemskapet til våre to naboer? Ja, i verste fall kan han det. Det skal, ifølge Natos direktiver, være konsensus blant alle medlemsland for å oppta nye. Fra Tyrkia og Erdoğan hører man så mye. Men nå har man tydeligvis moderert uttalelsene fra det holdet.
Som sagt, de fleste medlemsland har gitt støtte til de to nordiske landene. Det viktige spørsmålet blir om hvor lang tid det vil ta før et eventuelt fullt medlemskap vil tre i kraft, og hva som skjer i en såkalt «gråperioden». Det vises særlig til artikkel 5 i Nato-traktaten som sier at angrep på ett land er et angrep på alle. Men her lover blant annet Storbritannia støtte til begge lands væpnede styrker om de skulle komme under angrep. Statsminister Boris Johnsen signerte også sikkerhetsavtale med de to landene.
Vi har de siste to-tre månedene virkelig fått erfare både Russlands retoriske aggresjon og nå den militære. De viser sitt sanne ansikt gjennom å invadere Ukraina, ja deres egen forsvar for egne handlinger er så enkel å gjennomskue som et gedigent falsum det er. «En historisk rett til å forene de to folkene» er en direkte historisk usannhet som er enkelt å tilbakevise!
Et sterkere Nato – et sterkt Norden
Europa skjelver etter angrepet på Ukraina – det mest alvorlige siden Den 2. verdenskrig. Og konsekvensene er at alliansen innad i Nato er sterkere enn på lenge. Dette til tross for sterke advarsler fra Putin og Lavrov at dette vil få konsekvenser for begge nasjonene. Hvilke? Vi tror at de retoriske grepene vil holde fram, at både Sverige og Finland blir styrt av nazister og kanskje det som enda verre er. Truslene ligger vel kanskje i første rekke i Finlands 1350 km. lange grense mot Russland, mens svenskenes bekymring ligger i Østersjøen med øya Gotlands strategiske beliggenhet. Så, aldri så galt at det ikke er godt for noe, her har Putins krig ført både Europa og de nordiske landene enda tettere sammen.
Fra svensk militært hold blir det uttrykt at det nordiske forsvar vil tjene på at Finland og Sverige blir medlem av Nato. Russland kan ikke true de to landene når de har alliansen i ryggen. Også fra norsk militært hold mener man et felles nordisk forsvarssamarbeid gjennom Nato vil gi bedre ressursutnyttelse, blant annet innen utdanning og trening, og gjennom å benytte hverandres baser og flykapasitet, som samlet vil ha en styrke på 250 kampfly.
Et samlet forsvarsmessig Norden representerer trygghet både her nord og for hele Europa. Utover det rent militære vil et samarbeid også kunne bety mye innenfor næringsliv, handel og rent kulturelt. Bare tragisk at det må en krig utenfor vår egen stuedør så å si, for å få våre naboer til å våkne. For hvilke begivenheter skal til for at også Norge skal våkne opp fra tornerosesøvnen og ikke lenger være utenforlandet …? Vi tenker selvsagt på EU!
PS Viseadmiral Elisabeth Natvig sier til Dagens Næringsliv at hun tror konsekvensene av finsk og svensk Nato-medlemskap blir at Norge enda sterkere enn før prioriterer marinen foran hæren.
Som sjef for Forsvarsstaben er Elisabeth Natvig den øverste militære i Norge bortsett fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Mens den historiske innlemmelsen av Sverige og Finland i Nato nærmer seg, vil hun til livs en misforståelse om hvem de sterkeste i Norden er.
– Noen ganger høres det ut fra norsk side som om vi skal hjelpe Sverige og Finland inn i Nato. Og ja, vi er et gammelt Nato-land, men vi blir en lillebror til Sverige og Finland når vi ser på rene militære kapasiteter. De er to sterke militærmakter og vi får et mye sterkere Nato i nordområdene. Det er bra for oss alle, sier Natvig.
Finland kaller hvert år inn dobbelt så mange vernepliktige som Norge, og våre to naboland bruker hver for seg 20 milliarder mer på forsvaret enn Norge.
Viseadmiralen ser for seg at konsekvensene for det norske forsvaret Sverige og Finlands Nato-medlemskap kan bli store. Smurt tynt utover
– Sverige og Finland er naturlig nok opptatt av Baltikum. Det kan medføre at vi får en ytterligere forsterkning av det maritime domenet for Norge, utover det vi allerede har gjort de siste årene, med økte ressurser til marinen, kystvakt, ubåt, overvåkningsfly og kampfly. Det vil gå på bekostning av den bredden vi har på forsvaret i dag, der det er smurt litt tynt utover. Det er behov for personell og kompetanse, samt våpen i alle domener, skriver Dagens Næringsliv.
