Kassasuksessen «Oppenheimer» har slått stort an blant kinopublikumet i Norge og verden for øvrig, med rekordhøye seertall. Den portretterer dramaet omkring utviklingen og bruken av de første atombombene, skriver professor i historie Einar Lie i en kommentaAftenposten mandag.
Omdreiningspunktet er vitenskapsmannen Robert Oppenheimer, som ledet arbeidet med å utvikle atombomben. Med én gang bombene kunne produseres, ble de brukt over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki, med gruoppvekkende ødeleggelseskraft.Werhner von Braun var en tysk-amerikansk rakettforsker og rakettingeniør, som var medlem av Nazipartiet NSDAP fra 1937 til 1945.
og han samarbeidet med Oppenheimer i utviklingen av atombomben som til slutt skulle få slutt på den andre verdenskrigen.
Wernher arbeidet med rakettutvikling fra 1930, da han ble Hermann J. Oberths assistent og sluttet seg til en gruppe entusiaster i VfR (Verein für Raumschiffahrt). I 1937 ble han teknisk sjef ved den tyske hærens missilutviklingssenter i Peenemünde ved Østersjøen, der han under generalmajor Walter R. Dornberger blant annet skapte A-4 (bedre kjent som V-2), historiens første virkelige ballistiske missil.
Den første vellykkede prøveoppskytningen med A-4 ble gjennomført 3. oktober 1942. Våpenet ble satt i masseproduksjon høsten 1943, altså under en kritisk fase av andre verdenskrig. 95 prosent av totalt 6084 missiler ble fremstilt i et enormt underjordisk anlegg kalt Mittelwerk ved Nordhausen i Harz-fjellene, der arbeidsstokken hovedsakelig besto av fanger fra Dora-leieren.
Allerede i august 1944 var det bygget over 1000 missiler, under umenneskelige forhold med henrettelser, brutalitet og dårlig mat; av omtrent 60 000 fanger som arbeidet ved Mittelwerk, skal over 20 000 ha mistet livet. En årsak til de grusomme forholdene var at det beryktede SS hadde overtatt ansvaret for produksjonen og blant annet skiftet ut generalmajor Dornberger med SS-offiseren Hans Kammler. Slavearbeiderne i Dora-leiren ble hentet fra fangene i Tysklands konsentrasjonsleire. Wernher von Braun hevdet at han ikke medvirket i opprettelsen eller driften av Mittelwerk og Dora.
Det er kjent at von Braun var medlem av nazipartiet fra mai 1937 og SS fra mai 1940. Ifølge von Braun selv skjedde dette av bekvemmelighetsårsaker og etter press. Og det er et faktum at han i mars 1944 ble arrestert av Gestapo, angivelig fordi han forsinket V-2- prosessen og muligens hadde til hensikt å flykte med rakettdata til England. Han satt fengslet i to uker.
Etter von Brauns planer skulle A-4 etterfølges av blant annet A-9/A-10, som var en totrinns glidebombe i stand til å krysse Atlanterhavet. Ved krigens slutt hadde han begynt å tenke på enda større raketter som i kombinasjon ville gjøre det mulig å skyte opp satellitter, bemannede romfartøyer og romsonder.
I andre verdenskrigs sluttfase overga Wernher von Braun og 117 medarbeidere seg til fremrykkende amerikanske styrker etter en dramatisk flukt vestover. I USA ble enda flere tyske forskere og ingeniører internert i tidsrommet 1945–1950, først ved hærens Fort Bliss i Texas, senere White Sands Proving Ground i New Mexico. Det ble blant annet skutt opp forbedrede utgaver av V-2. I 1950–1956 ledet von Braun utviklingen av ballistiske missiler ved Army Ballistic Missile Agency, Redstone Arsenal, i Huntsville, Alabama. Et ombygget Redstone-missil ble under betegnelsen Juno 1 eller Jupiter C benyttet ved oppskytningen av Explorer 1, USAs første satellitt, 1. februar (norsk tid) 1958. Et trettitall tyske ingeniørerer ble hentet på Lillehammer og fraktet via Sverige til Tyskland og videre til USA. Tidligere professor Tore Pryser ved Høgkolen på Lillehammer har vært opptatt av dette. Tyske hjerner ble simpelthen importert til USA, og unngikk dermed lange fengselsstraffer. En norsk etteretningsagent, Kai Holst, ble funnet myrdet i Stockholm sommeren 1945. Professor Pryser har skrevet flere bøker om denne saken, der siste ord neppe er sagt, skriver Nordens Nyheter i en fersk kommentar.
