– Et riktigere, og oppjustert, nivå på definisjon av verdi på varig driftsmiddel vil forenkle vurdering, bokføring og regnskapsrapportering, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge. FOTO: CF-Wesenberg/kolonihaven.no
I NOU om et helhetlig skattesystem, som nylig har vært på høring, drøftes endring av avskrivningssystemet som næringslivet bruker. – Vi registrerer at det foreslås visse justeringer i enkelte satser. Derimot har utvalget ikke uttalt seg om grensen for det som defineres som betydelig driftsmiddel, som i dag er 15 000 kroner. Dette beløpet ble fastsatt tilbake i 1992. Hadde det vært prisjustert ville beløpet i dag ha vært drøyt 29 000 kroner. Hvis myndighetene fortsatt er enig i at satsene best mulig reflekteres i verdifallet på driftsmidlene, bør denne satsen oppjusteres kraftig, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Kostnad til anskaffelse av driftsmidler som regnes som varige og betydelige, kan ikke kostnadsføres direkte i et regnskap, men må aktiveres og gis skattemessige avskrivninger over tid. Hvis driftsmidlet har brukstid mindre enn tre år eller en verdi på mindre enn 15 000 kroner, regnes det ikke som henholdsvis varig eller betydelig, og kan fradragsføres direkte.
– Dagens avskrivningssystem er utformet etter prinsippet om at skattemessige avskrivninger skal tilsvare driftsmidlers verdifall. Dette leder til at virksomhetens skattepliktige inntekter samsvarer med periodens faktiske økonomiske resultat, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge: – I et forenklingsperspektiv har Regnskap Norge foreslått å heve den såkalte 15 000-kronersgrensen i skatteloven, dvs. grensen for hva som defineres som betydelig driftsmiddel. Sist denne beløpsgrensen ble hevet var i 1992. Da økte den fra kr 10 000 til kr 15 000. Siden har den stått stille. Alene med en prisjustering disse årene, ville beløpet i dag ha vært 29 129 kroner, altså nesten det dobbelte av dagens størrelse.
– Rent lovteknisk er det for øvrig uheldig at denne type beløpsgrenser blir låst i loven, hvor veien til å få den justert er lang. I stedet er det mer hensiktsmessig å flytte det til forskrift, slik at beløpsgrensen kan holde tritt med inflasjonen. Det er for eksempel gjort med terskelverdiene for revisjonsplikt, nettopp slik at de kan justeres på en hensiktsmessig måte for å opprettholde nivået på beløpsgrensen over tid.
– Spørsmålet om avskrivningssatser fremstår kanskje som en bagatell. Samtidig må vi huske at 99 % av norsk næringsliv består av små og mellomstore bedrifter. Særlig for disse virksomhetene vil et riktigere, og oppjustert, nivå på definisjon av verdi på varig driftsmiddel forenkle vurdering, bokføring og regnskapsrapportering. Nå er tiden moden for å oppjustere dagens grense og fremover sørger for at den minimum økes i samsvar med konsumprisen, avslutter Regnskap Norge-direktøren.
