Oljefondets verdi passerte nylig 8000 milliarder kroner. Tidlig i 2015 varoljefondets verdi 5500 milliarder. Dermed har verdienøkt med 2000 milliarder på to år og i 2020 er økningen på mer enn ett nasjonalbudsjett. St.melding nr 1, nasjonalbudsjett 2016/17 viser et norsk bruttonasjonalprodukt på 3 117 milliarde, derfastlands-Norge står for 2 620 milliarder. Avkastningen av oljepengene utgjør åtte prosent av dette beløpet. Dette skrev Nordens Nyheter i en artikkel 18. februar 2017. Sentralbanksjef Øystein Olsen sa i sin årstale at handlingsregelen er utdatert og at vi ikke kan regne med å bruke fondets avkastning i fremtidige budsjetter. VG skriver at vi går mot trangere tider etter fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett.
Skiftende regjeringer har brukt mye mindre oljepenger enn avkastningen i Oljefondet. Avkastningen har vært så høy at 2000 milliarder er blitt liggende ubrukt, skriver Aftenposten 22. april. Dermed bekrefter dette Nordens Nyheters beregninger fra februar. Den grunnleggende tanken i bruken av oljepenger er ifølge Aftenposten dette: Bruk avkastningen i Oljefondet, men la selve fondet stå urørt.Denne tanken er ikke fulgt opp i det hele tatt. Det er brukt mye mindre. Det er i tråd med Nordens Nyheters analyse fra 18. februar 2017 (Les www.nnews.no, søk på Oljefondet). Relativt lav bruk og flere år med svært høy avkastning har gitt en oppsamlet, ubrukt avkastning på nesten 2000 milliarder kroner, regnet i forhold til denne grunntanken.
Fersk perspektivmelding
Men Aftenposten skriver at det ikkeer fritt frem for å bruke dem. De kommer til å bli liggende til evig tid og gi ny varig avkastning. I sin ferske perspektivmelding ser Regjeringen på utsiktene for statsbudsjettet til 2060. Der ser ikke bra ut: Hullet på statsbudsjettet blir 10 mrd. større hvert år. Her er fire ting vi nordmenn må gjøre for å tette dette hullet. Førsteamanuensis Fredrik Wulfsberg ved Høgskolen i Oslo og Akershus har sett bakover til 1998 for å gjøre opp regnskap for statens bruk av oljepenger. Hans spørsmål er følgende:
Hvordan ligger den faktiske bruken av oljeinntekter an i forhold til den faktiske avkastningen i fondet, regnet i milliarder kroner siden 1998? Svært mye avkastning er spart
For årene 1998–2016 er svaret ifølge Wulfsbergs beregninger slik: De løpende oljeinntektene fra borehullene summerer seg til omtrent 4900 milliarder kroner brutto. Fondets samlede avkastning fra Wall Street og andre børser er i sum litt over 3400 milliarder kroner. Den samlede, faktiske bruken over statsbudsjettet er omtrent 1500 milliarder kroner 1998–2016.
Til sammenligning er utgiftene på statsbudsjettet 2017 satt til 1300 milliarder. Wulfsbergs tall er presentert i det kommende nummeret av tidsskriftet Samfunnsøkonomen, ifølge Aftenposten, to måneder etter at Nordens Nyheter la frem tilsvarende tall som bekrefter at Norge har mer enn et statsbudsjett i form av en skjulet «valutareserve», slik Nordensnyheter.no skrev 18. februar 2017.
Ti prosent av et budsjett
VG skriver lørdag før 17. mai at finansminister har Siv Jensen (Frp) smurt på med 20 oljemilliarder ekstra hvert år for å få budsjettene til å gå opp. Men nå er det tomt for de ekstra oljepengene, ifølge Finansdepartementet.I et internt arbeidsnotat skriver Siv Jensens eget embetsverk at nå er det stopp, og at «det de nærmeste årene ikke er rom for noen ytterligere opptrapping av bruken av oljeinntekter, etter en betydelig opptrapping siden 2001».
I 16 år har politikerne på Stortinget økt bruken av oljepenger hvert eneste år, fra 17,5 milliarder kroner i 2001, og opp til 220,9 milliarder kroner i år. I det reviderte nasjonalbudsjettet som finansminister Jensen la fram i går, er ordlyden en annen: Her står det at politikerne, med dagens handlingsregel, har rom til å bruke mellom tre og fire milliarder oljekroner ekstra i året fremover.Ifølge Finansdepartementet er det ingen motsetning, fordi oljepengebruken måles ulikt i de to dokumentene: I løpende kroner i nasjonalbudsjettet, og i andel av BNP i arbeidsnotatet.
Kritikk fra Ap
– Siv Jensen og regjering har hatt oljepengefest i fire år, og på vei ut av regjeringskontoret varsler de at festen ikke kan fortsette og ber de som kommer etter om å ta oppvasken, sier Aps finanspolitiske talskvinne.Marianne Marthinsen,
– Regjeringen tildekker og underkommuniserer. Vi ser først i et arbeidsnotat hva det faktisk er snakk om. Regjeringen forsøker å holde dette fra offentligheten, fordi de ønsker ikke å bli konfrontert med at handlingsrommet er borte, sier Marianne Marthinsen, som er en høyaktuell finansminister-kandidat dersom Arbeiderpartiet vinner valget til høsten og overtar regjeringskontorene. Men finansminister Siv Jensen har trolig rett når det gjelder tallene for arbeidsløshet i Norge, skriver Nordens Nyheter som skriver at begge tar feil fordi oljefondet har steget med mer enn et statsbudsjett de siste årene.
