Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten fra null til 0,25 prosent.
– Normaliseringen av økonomien tilsier at det nå er riktig å starte en gradvis normalisering av styringsrenten, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Gjenåpningen av samfunnet har gitt en markert oppgang i norsk økonomi, og aktiviteten er nå høyere enn før koronapandemien. Arbeidsledigheten har falt videre, og kapasitetsutnyttingen synes å være nær et normalt nivå. Smittespredningen har økt etter sommeren, men høy vaksinasjonsgrad har begrenset behovet for smitteverntiltak. Oppgangen i økonomien vil trolig fortsette utover høsten. Den underliggende inflasjonen er lav, men økt aktivitet og stigende lønnsvekst vil bidra til at den etter hvert tar seg opp mot målet på 2 prosent.
Direktionen i den svenske Riksbanken skriver at man kan senke styringsrenten og gjøre pengepolitikken mer ekspansiv om inflationsutsiktene svekkes. Dermed er det bare Norge som tror på høyere renter fremover.
Verdensøkonomien opplever fortsatt god økonomisk vekst, men ikke like sterk som i andre kvartal. Den globale innkjøpssjefindeksen (PMI) har falt fra 58,5 i mai til 52,6 i august. Svekkelsen i PMI-indeksen stammer hovedsakelig fra Asia, spesielt Japan og Kina, skriver Fondsfinans i sin økonomiske rapport i august..
Koronavirusets deltavariant har skapt utfordringer og usikkerhet, spesielt i de landene som ikke er kommet så langt med vaksinering av befolkningen. I USA er antall innlagte på sykehus nå like høyt som på det verste i vinter, men heldigvis kan det se ut til at toppen er nådd. I Europa har man fortsatt tilstrekkelig kapasitet på sykehusene. India og Kina ser også ut til å ha god kontroll. Kina viste nulltoleranse mot ny smitte og gjennomførte umiddelbare nedstengninger.
Kinas stengning av verdens tredje største containerhavn bidro til at container-ratene holder seg på historisk høye nivåer. Flere selskaper melder om økte kostnader på grunn av dette.
Gitt at koronaviruset og dens mutanter er i ferd med å bli bekjempet, er utsiktene for verdensøkonomien gode. Dog skal man ikke se bort fra at andre faktorer, som for eksempel penge- og finanspolitikken, kan bidra negativt. Den enorme støtten myndighetene hittil har tilført, vil før eller senere måtte avta eller reverseres. Etter at de statlige underskuddene økte med seks prosent av globalt BNP i fjor, vil de ventelig falle med hhv. ett og to prosentpoeng i år og neste år, ifølge Goldman Sachs. Dette vil isolert sett bidra til lavere økonomisk vekst fremover.
Sterk industriproduksjon er i utgangspunktet dårlige nyheter for klimaet. Etter den største nedgangen i globale CO2 utslipp noensinne i 2020, har CO2 utslippene økt kraftig i 2021. I starten av august kom FNs klimapanel med sin foreløpig siste rapport. Rapporten som er skrevet av 234 forskere slår fast at den globale oppvarmingen går raskere nå enn før og er uten sidestykke sammenlignet med de siste 2000 årene. Menneskeskapte utslipp fra blant annet forbrenning av fossile brensler har ført til at den globale gjennomsnittstemperaturen allerede har steget til 1,1 grader over førindustriell tid. 1,5 graders målet fra Paris-avtalen kan fortsatt nås, men det forutsetter at man umiddelbart setter i gang raske og kraftige tiltak for å begrense utslipp av klimagasser.
På OPEC+ møtet helt i startet av september ble man enige om å opprettholde planen om en produksjonsøkning på 400 000 fat per dag hver måned framover. Verdens etterspørsel etter petroleumsprodukter fortsetter å øke, f.eks. er nå etterspørselen etter bensin i Spania på det høyeste nivået på mer enn 10 år. At oljeprisen har falt noe i august skyldes nok usikkerheten rundt smittetall og at man frykter nye nedstengninger.
Rogers metallindeks falt med noe over -1% i august, men er fortsatt opp ca. 11% hittil i år. Aluminiumprisene steg med rundt 5% og er nå på sitt høyeste på over 10 år. Med unntak av prisene på gull og nevnte aluminium så falt prisene på de fleste metaller i forrige måned. Rogers jordbruksindeks steg med 1% i forrige måned og er nå opp nærmere 21% så langt i år, skriver Fondsfinans i sin økonomiske rapport for august.
Det er imidlertid ikke lenge til sentralbanken vil begynne å redusere sine verdipapirkjøp. Powell indikerte nylig at dette trolig vil skje i fjerde kvartal i år. I Eurosonen steg de foreløpige inflasjonstallene for august mer enn ventet. Samlet inflasjon steg til 3,0%, mens kjerneinflasjonen steg til 1,6%. Dette bidro til at noen sentralbankmedlemmer («hauker») begynte å snakke om en mulig nedtrapping av verdipapirkjøpene. Det gjenstår å se om resten av beslutningstagerne i ECB vil si seg enige når det neste møtet går av stabelen i begynnelsen av september.
