Utsiktene for norsk økonomi har avtatt ytterligere den siste uken. BNP for fastlands-Norge kan falle med 2 prosent i år. Samtidig vil de økonomiske tiltakene som nå er iverksatt motvirke inntektsbortfallet og bedre likviditeten i norske bedrifter og husholdninger med om lag 310 milliarder kroner. I tillegg kommer effekten av lavere styringsrente. SVT Rapport opplyser at svensk BNP kan falle med 4 prosent i 2020, som kan gi en arbeidsløshet på 9 prosent. Stortinget er enige om en krisepakke på ytterligere 50 milliarder. Dette er en kontantstøtteordning for bedrifter. Fleretallet vil ikke nekte bedriftene å utbetale utbytte eller å si opp folk.
– Selv om anslagene er svært usikre, er det ingen tvil om at norsk økonomi er hardt rammet. Det understreker viktigheten av at vi på kort tid har fått på plass kraftfulle økonomiske tiltak. Vi må gjøre det vi kan for at flest mulig bedrifter kommer seg gjennom dette, slik at de mange som nå er permitterte har en jobb å gå til når vi har tatt hverdagen tilbake, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).
Virusutbruddet og smitteverntiltakene som er innført har stor innvirkning på økonomien, både her hjemme og internasjonalt. Også lav oljepris bidrar til lavere aktivitet i norsk økonomi. Veksten ser ut til å bli klart negativ blant de fleste av Norges handelspartnere fremover. Hvor sterk nedgangen blir, vil avhenge av hvor lenge ulike land vil opprettholde strenge smitteverntiltak.
Faller med to prosent
Finansdepartementet anslår nå at BNP i Fastlands-Norge vil falle med om lag 2 prosent i år. Det er en nedjustering på ett prosentpoeng sammenlignet med anslaget som ble publisert i Prop. 57 S (2019–2020) for en uke siden. Nedjusteringen reflekterer både hvor stor usikkerheten er, at tilbakeslaget internasjonalt ser ut til å bli mer markert og at departementet nå ser det som mer sannsynlig at virkningene av virusutbruddet og smitteverntiltakene vil påvirke negativt både norsk og internasjonal økonomi i lang tid fremover, også etter at smitteverntiltakene mykes opp.
De samfunnsøkonomiske kostnadene ved virusutbruddet vil bli høye i alle land som er rammet. Det direkte produksjonstapet i norsk økonomi kan anslås til over 110 milliarder kroner dersom dagens situasjon varer i to måneder, og blir etterfulgt av en gradvis tilbakevending til det normale. Produksjonstapet øker med 30–40 milliarder kroner per måned så lenge den akutte situasjonen vedvarer.
Kan gå farig tapt
Jo lenger virusutbruddet varer, jo større er risikoen for at produksjonskapasitet går varig tapt. Varigheten av de strenge smitteverntiltakene både i Norge og internasjonalt vil derfor ha stor betydning for hvor mange virksomheter som får økonomiske utfordringer. Fastlands-BNP kan falle med mellom 1½ og 7 prosent i år, avhengig av hvor langvarig denne akutte situasjonen i Norge og utlandet blir.
Etter at de strenge smitteverntiltakene ble innført 12. mars er det sendt inn 274 000 søknader om dagpenger, hovedsakelig på grunn av permittering. Dette har bidratt til en raskt økning i registrert arbeidsledighet. 24. mars var det registrert 335 000 helt eller delvis arbeidsledige personer i Norge. Det tilsvarer 12 prosent av arbeidsstyrken.
Finansdepartementet anslår at over 300 000 personer kan bli permittert før utviklingen snur ned igjen. For året som helhet, er den registrerte ledigheten ventet å øke til om lag 150 000 personer, tilsvarende 5,3 prosent av arbeidsstyrken.
Det er foreløpig ikke kommet tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som dekker perioden etter 12. mars. I AKU regnes permitterte som sysselsatte ved permitteringer opp til tre måneder. Økningen i antall permitterte vil dermed i mindre grad påvirke AKU-ledigheten den nærmeste tiden.
De økonomiske tiltakene så langt summerer seg til vel 75 milliarder kroner.
Svekkes med seksti milliarder
I tillegg svekkes budsjettet med nærmere 60 milliarder kroner, hovedsakelig som følge av at antall permitterte og sykemeldte ventes å øke kraftig. Samlet sett svekkes den oljekorrigerte budsjettbalansen med over 135 milliarder kroner.
Dette er utenom den nye støtteordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt for å dekke uunngåelige faste kostnader og enkelte av Stortingets anmodningsvedtak, som foreløpig ikke er kostnadsberegnet.
I tillegg kommer utsettelse av skatteinnbetalinger på om lag 125 milliarder kroner. Det er også etablert en statsgarantert låneordning på 50 milliarder kroner rettet mot små og mellomstore bedrifter.
Anslåtte endringer i oljekorrigert budsjettunderskudd for 2020 som følge av økonomiske tiltak og endrede utsikter for økonomien. Mrd. kroner:
| 2020 | |
| Motvirke inntektsbortfall for bedrifter 1) | 30,7 |
| Motvirke inntektsbortfall for personer | 20,8 |
| Tiltak for sektorer med kritiske samfunnsoppgaver 2) | 1,1 |
| Øvrige kompensasjonsordninger | 5,5 |
| Luftfartssektoren, inkl. tapsavsetning til garantiordning | 8,7 |
| Tapsavsetning, statlig lånegarantiordning via bankene | 10,0 |
| SUM Økonomiske tiltak | 76,8 |
| Automatiske stabilisatorer (viktige anslagsendringer utenom effekten av politikktiltak) | 59,0 |
| Reduserte skatteinntekter 3) | 37,0 |
| Økte utgifter til dagpenger | 18,0 |
| Økte utgifter til sykepenger og arbeidsavklaringspenger | 4,0 |
| SUM Svekkelse av budsjettbalansen | 135,8 |
