Åpenhetsloven trådte i kraft i fjor. 30. juni i år måtte virksomheter for første gang offentliggjøre aktsomhetsvurderinger vedrørende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. – Etter Regnskap Norges oppfatning er intensjonen med loven god. Dessverre medfører loven en ny, komplisert og byrdefull rapportering for næringslivet. Noe av det som frustrerer er at det ikke er laget én standard for rapportering. Dermed opplever mange å måtte rapportere den samme informasjonen på et utall forskjellige måter. Faren er at dette uthuler lovens intensjon og at den ender opp som et spill for galleriet, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.
Åpenhetsloven trådte i kraft i fjor sommer og gjelder for større virksomheter. Nå kan alle kreve å få informasjon fra virksomhetene om hvordan de håndterer faktiske og mulige negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene.
– Rapporteringsarbeidet som nå må gjøres, innebærer blant annet at virksomheter kontakter egne leverandører for å få svar på spørsmål knyttet til samfunnsansvar og menneskerettigheter. Problemet er at det ikke er laget en standardløsning som kan brukes. Dermed ender alle opp med å spørre hverandre om ulike sider ved bærekraft og samfunnsansvar gjennom et utall forskjellige rapporteringsskjemaer – og uten at det foreligger en reell risikoanalyse bak, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge: – Loven er blitt en ren administrativ byrde uten reelt innhold. Der myndighetene ellers er opptatt av å utvikle effektive og digitale rapporteringsløsninger, skjer altså det stikk motsatte på dette området. Etter vår oppfatning bør denne type rapportering i større grad koordineres. En mulig løsning kan være å etablere en rapporteringshub hos Brønnøysundregistrene som kan ivareta en-til-mange rapporteringer.
Hverken pisk eller gulrot
– Forbrukertilsynet er tildelt oppgaven med å veilede om og føre tilsyn med åpenhetsloven. I første fase sier tilsynet selv at veiledning vil være hovedprioriteten. Tilsynet har heller ikke fått tilført ekstramidler for å ivareta disse nye oppgavene, forteller Regnskap Norge-direktøren: – Dette betyr at loven er tredd i kraft uten at det i realiteten følger med midler for å sikre tilsyn og etterlevelse av regelverket. Faren er dermed at vi får en sovende lov der intensjonen er god, og hvor de administrative byrdene har økt. Ingen ting av dette gagner menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Regnskapsbransjen har 70 % av norsk næringsliv som sine kunder. Regnskap Norges nær 9 000 medlemmer sitter tett på næringslivet, særlig de små og mellomstore bedriftene (SMB). Det gjør at vi kjenner virksomhetenes utfordringer godt og hva som er viktig for dem.
Regnskap Norge jobber for næringslivets interesser og driver et omfattende kvalitets- og informasjonsarbeid, gir faglig støtte til medlemmene og følger bransjeutviklingen tett, skriver Nordens Nyheter.
