President Recip Erdogan ledet lenge en uhyre jevn tyrkisk valgkamp(Foto: Associated Press)
Krigen i Ukraina inspirerte Finland og Sverige til å søke NATO-medlemskap som beskyttelse mot potensiell russisk aggresjon. Men Erdogan har stoppet Sveriges tilslutning til alliansen og krevd innrømmelser, og hevdet at nasjonen var for ettergivende overfor tilhengere av den USA-baserte geistlige og medlemmer av pro-kurdiske grupper som Tyrkia anser som nasjonale sikkerhetstrusler.
Den første juni trer en ny terroristlov i kraft. Utenrikspolitisk rådgiver for Erdogan, Unal Cevikös sier til Sveriges Televisjon at det er viktig at Sverige følger opp de nye reglene. Han sier at Sverige må være villige til å imøtekomme Tyrkias forventninger.
Etter to tiår ved makten har en den sittende tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan to uker til på å overtale tyrkiske velgere om at han bør fortsette som president, skriver New York Times.. Associated Press skrev natt til mandag at Kemal Kilicdaroglu lovet å vende seg mot vest om han vant valget. Det statsdrevne Anadolu Agency sa at Erdogan ledet valget i Tyrkia med 51 % av stemmene, mens Kemal Kilicdaroglu, hans viktigste utfordrer, hadde fått 43 % etter 75 % av stemmeurner ble talt opp. Ifølge nyhetsbyrået ANKA sa at med stemmesedler fra 76 % av boksene talt, hadde Erdogan vunnet 48 % sammenlignet med Kilicdaroglus 46 %. Hvis ingen kandidater får mer enn 50 % av stemmene, vil de to beste stemmemottakerne møtes 28. mai.
Erdogans utenrikspolitiske rådgiver, Unal Cevikös tror Erdogan vinner omvalget(Foto:SVT)
– Et par nyhetskanaler i Tyrkia ga forskjellige delresultater fra landets presidentvalg søndag, med det statlige nyhetsbyrået som med tre fjerdedeler av stemmeurnene indikerte at president Recep Tayyip Erdogan ville knirke ut en seier, men en et opposisjonelt byrå som sa at konkurransen var på vei mot en avrenning. Helena Storkenfeldt(M) som var svensk valgobservatør sier til SVT TV 2 at man ble behandlet dårlig av tyrkiske myndigheter. Hun reiser tilbake til Tyrkia under andre runde av valgkampe
Opposisjonen ledet
For å komplisere bildet ytterligere, anklaget opposisjonskandidatens parti Anadolu for å manipulere resultater, og insisterte på at Kilicdaroglu ledet så vidt med 47,42 % til Erdogans 46,80 %.
Istanbuls ordfører Ekrem Imamoglu, som aksjonerte på vegne av Kilicdaroglu, påsto at overvåkere fra regjeringspartiet «regelmessig protesterte» mot resultater fra stemmeurner som plasserte Kilicdaroglu foran.
Erdogan har styrt Tyrkia enten som statsminister eller president i to tiår. I forkant av valget hadde opinionsundersøkelser vist at den stadig mer autoritære lederen kom så vidt etter utfordreren.
Løpet, som i stor grad dreide seg om innenlandske spørsmål som økonomi, borgerrettigheter og et jordskjelv i februar som drepte mer enn 50 000 mennesker, hadde sett ut til å forme seg som det tøffeste gjenvalgsbudet til den tyrkiske lederens 20-årige styre.
Med de delvise resultatene som viser noe annet, bestred medlemmer av Kilicdaroglus sentrum-venstre, pro-sekulære republikanske folkeparti, eller CHP, Anadolus tall, og hevdet at det statlige byrået var partisk i Erodgans favør. -Vi er foran,» tvitret Kilicdaroglu (74), som stilte som kandidat til en sekspartiopposisjonsallianse.
Omer Celik, en talsperson for Erdogans rettferdighet og utvikling, eller AK, parti, anklaget på sin side opposisjonen for «et forsøk på å myrde den nasjonale viljen» ved å hevde at det statlige nyhetsbyrået forvrengte resultatene. Han kalte opposisjonens påstander «uansvarlige».
Kan nyfå periode
Valget kan gi Erdogan, 69, en ny femårsperiode eller se ham avsatt av Kilicdaroglu, som aksjonerte på et løfte om å returnere Tyrkia til en mer demokratisk bane og å reparere en økonomi rammet av høy inflasjon og valutadevaluering.
Velgerne valgte også lovgivere til å fylle Tyrkias 600-seters parlament, som mistet mye av sin lovgivende makt etter Erdogans utøvende presidentskap. Opposisjonen har lovet å returnere Tyrkias styringssystem til et parlamentarisk demokrati hvis det vinner både president- og parlamentariske avstemninger.
Mer enn 64 millioner mennesker, inkludert 3,4 millioner utenlandske velgere, var stemmeberettigede. I år er det 100 år siden Tyrkias opprettelse som en republikk – en moderne, sekulær stat født på asken av det osmanske riket.
Valgdeltakelsen i Tyrkia er tradisjonelt høy, men regjeringen har undertrykt ytrings- og forsamlingsfriheten siden et kuppforsøk i 2016. Erdogan la skylden på det mislykkede kuppet på tilhengere av en tidligere alliert, geistlige Fethullah Gulen, og satte i gang en storstilt nedbryting av embetsmenn med påståtte forbindelser til Gulen og mot pro-kurdiske politikere.
Internasjonalt ble valget sett på som en test på en samlet opposisjons evne til å løsrive en leder som har konsentrert nesten alle statsmakter i sine hender og arbeidet for å ha mer innflytelse på verdensscenen.
Helena Storkenfeldt(M) har vært svensk valgobservatør og klager på behandlingen i Tyrkia.(Foto:SVT)
Erdogan, sammen med FN, hjalp til med å formidle en avtale med Ukraina og Russland som tillot ukrainsk korn å nå resten av verden fra Svartehavshavner til tross for Russlands krig i Ukraina. Avtalen er satt til å utløpe om dager, og Tyrkia var vertskap for samtaler forrige uke,
Kritikere hevder at presidentens hardhendte stil er ansvarlig for en smertefull levekostnadskrise. Den siste offisielle statistikken anslår inflasjonen til rundt 44 %, ned fra en topp på rundt 86 %. Prisen på grønnsaker ble et kampanjespørsmål for opposisjonen, som brukte en løk som symbol.
I motsetning til vanlig økonomisk tenkning, hevder Erdogan at høye renter gir drivkraft til inflasjonen, og han presset sentralbanken i Republikken Tyrkia til å senke hovedrenten flere ganger, skriver Associated. Press. Valget i Tyrkia betyr svært meget for når Sverige blir fullverdig medlem i NATO, sammen med Finland.
Dagbladet skriver at generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO kan forlenge sitt engasjement til 4. april 2024. N>ATO fyller da 75 år og jubileet skal markeres med et toppmøte den amerikanske hovedstaden Washington.
