Utenriksminister Espen Barth Eide redegjör for Stortinget.
– Det er i tider som nå at vi virkelig ser hva EØS-avtalen betyr for oss. Derfor var det naturlig for Arbeiderpartiet å stå fast på avtalen som del av vårt politiske prosjekt. Det er avgjørende viktig for Norge at Europa lykkes, sa Espen Barth Eide da han redegjorde om viktige EU- og EØS-saker i Stortinget.
Vi står i en geopolitisk brytningstid. Stormaktspolitikken er tilbake. Dette krever klokskap og langsiktighet i utenrikspolitikken. Vårt forhold til EU og våre europeiske venner er om tenkelig blitt enda viktigere.
Den franske diplomaten og arkitekten bak Schuman-planen, Jean Monnet, uttalte at Europa blir smidd i krisetider.
Evnen til å stå i krisene definerer oss. Norge og EU er bundet av både geografi og verdier. Sammen erfarer vi en skjebnetime for vårt kontinent.
Det er få områder i norsk politikk hvor innenriks og utenriks er tettere sammenvevet enn i forholdet til Europa.
Kultur, historie og samfunn.
Arbeidsplasser, industri og verdikjeder.
Verdier, trygghet og velferd.
Alt dette berøres direkte av den politiske og økonomiske utviklingen vi nå står i.
EUs politikk formes som respons på omveltninger i verden rundt. Samarbeidet styrkes i møte med stormaktrivalisering, klimaendringer og press på folkerettens prinsipper.
Norge står nærmere EU
Norge står EU nærmest, selv om vi ikke er medlem. Gjennom tre tiår har vårt samarbeid vokst seg dypere og bredere med EØS-avtalen som en grunnmur.
For Arbeiderpartiet handler EØS først og fremst om trygghet og forankring i en urolig tid. EØS-avtalen gir bedriftene våre forutsigbarhet og markedsadgang.
Den understøtter flere hundre tusen arbeidsplasser i hele landet.
Den sikrer nordmenn samme rettigheter som borgere i EU.
Den sørger for at vi får ta del i Europas styrkede samarbeid innen sikkerhet, beredskap og styrket konkurransekraft.
Arbeiderparti-regjeringens mål i europapolitikken er å sikre norske interesser både gjennom EØS-avtalen og en aktiv deltagelse i europeisk samarbeid.
Det er i tider som nå at vi virkelig ser hva EØS-avtalen betyr for oss. Derfor var det naturlig for Arbeiderpartiet å stå fast på avtalen som del av vårt politiske prosjekt.
Europa må lykkes
Det er avgjørende viktig for Norge at Europa lykkes.
Geografien binder oss sammen. Det er i Europa vi finner vårt nærmeste interesse- og verdifellesskap basert på menneskerettigheter, demokrati og rettsstat.
EU spiller i dag en helt sentral rolle på alle områder av europeisk samarbeid. Helse, beredskap, klima, grønn industri, innovasjon, finans, sikkerhet og utenriks.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har satt et klart mål: Europa skal ikke sakke akterut, men komme styrket ut av krisene som preger omverdenen. Kompasskursen er satt mot økt konkurransekraft, vern om det indre markedet, mindre sårbarhet og mer autonomi.
EØS-avtalen danner grunnlag for bredt samarbeid mellom Norge og EU, der vi aktivt bidrar til å styrke den europeiske konkurransekraften og sikkerheten.
Politikken som utvikles av EU-kommisjonen for å nå målene, spenner bredt. Mye havner innenfor det EØS-avtalen dekker, men en del havner utenfor. Dette stiller krav til både vår evne til å fremme norske interesser innenfor EØS, og til å knytte oss til en viktig ny politikkutvikling som skjer i EU.
Arbeiderparti-regjeringen jobber for at Norge skal ivareta samarbeidet under EØS-avtalen, men også styrke samarbeidet med EU der det er i vår interesse utenfor EØS.
Ofte henger dette sammen.
Et godt eksempel er mekanismen for justering av karbongrenser, kjent som CBAM.
Gjennom CBAM bygger EU et vern for å unngå at europeisk industri som er underlagt strenge utslippsforpliktelser, utkonkurreres av import av produkter som er produsert med høye utslipp av klimagasser.
Teknisk sett ligger CBAM utenfor EØS-avtalen, men funksjonen er nettopp å beskytte det indre markedet. Det var derfor klart i norsk interesse, som medlem av det indre markedet, å slutte oss til mekanismen.
Ved å delta i CBAM får Norge anledning til å være med og utvikle ordningen som får stor betydning for EUs klimainnsats. Norske bedrifter med utslippsintensiv aktivitet vil kunne delta i arbeidet med å utvikle ny teknologi, kutte utslipp og skape jobber i Europa.
Forsvar og beredskap, handel og økonomisk sikkerhet, klima og grønn omstilling er eksempler på områder der vi knytter oss tettere til EU, og der Norge har mye å bidra med.
For hvert skritt på veien gjør vi grundige vurderinger av hva som er i norsk interesse.
Handeskrig har ingen vinnere
Handelskrig har ingen vinnere.
Økte tollsatser vil ramme bedrifter, arbeidsplasser og forbrukere.
Trump-administrasjonens omskiftelige handelspolitikk og den sterke uroen den medfører, skaper store utfordringer for global regelbasert handel og internasjonal økonomi.
Hvor alvorlig dette blir, er for tidlig å si. I verste fall kan det bli det største tilbakeslaget for verdenshandelen i vår tid, etter 80 år med nedbygging av tollbarrierer.
Tolløkninger kan føre til endrede varestrømmer globalt. Varer tiltenkt USA kan ende opp i Europa og forstyrre markedet.
For å unngå skader på europeisk industri kan EU innføre beskyttelsestiltak. Det er disse tiltakene Regjeringen særlig jobber for å unngå å bli rammet av.
Vi mener at det ikke gir mening å reise tollmurer på innsiden av det indre markedet. Det vil true markedets integritet og er i strid med EØS-avtalen.
For at Europa skal lykkes med å styrke sin konkurransekraft og økonomiske sikkerhet er det viktig at Norge fortsatt er med. Det er dette budskapet vi framfører systematisk og gjennomgående til våre EU-partnere.
For Norge innebærer dagens virkelighet en mer uforutsigbar handelssituasjon, der vi må navigere i et stadig mer komplekst landskap for å beskytte våre interesser og verdier. I denne stormen er EU og EØS-avtalen vår tryggeste havn.
Mer enn to tredjedeler av vår eksport går til EU-land. Norge er fullt og helt integrert i EUs indre marked. Norske bedrifter er tett integrert i europeiske verdikjeder, og bidrar til verdiskaping som vi har gjensidig interesse av å ivareta.
Som en mellomstor og åpen økonomi er det avgjørende for Norge at det indre marked og EUs økonomi forblir åpen for oss. I dialogen vår med Kommisjonen er det full enighet om viktigheten av å stå sammen i møte med uro i verdenshandelen. Statsministerens møte med kommisjonspresidenten den 7. april bekreftet vårt sterke partnerskap og interessefellesskap.
Både EU, EFTA og Norge er avhengig av et velfungerende system for handel på tvers av land og kontinenter.
Derfor er det viktig også i fortsettelsen å samarbeide med EU, samt med likesinnede frihandelsvennlige land verden rundt, om å forsvare og styrke det multilaterale handelssystemet med WTO i spissen.
Handler om sikkerhet
Norges forhold til EU handler om sikkerhet i bred forstand.
Jeg viste kort til Schuman-planen innledningsvis. La meg dvele litt mer ved dens betydning.
Planen foreslo opprettelsen av en union i Europa. Formålet var å bygge et fredsprosjekt som gjorde ny storkrig mellom tidligere stridsparter utenkelig.
Den europeiske union vokste frem med Schuman-planen som utgangspunkt. Nøkkelressurser som stål og kull ble brukt til å bygge et sterkere fellesskap. Målet var solidaritet, fred og økt levestandard for borgerne i et krigsherjet Europa.
Vi lever i en tid hvor det på nytt er krig i Europa.
Russlands angrepskrig mot Ukraina er vår tids største sikkerhetstrussel mot fred på vårt kontinent. Krigen er også et angrep på det europeiske verdifellesskapet, som ukrainere har slåss for å være en del av siden de første demonstrantene tok til gatene under Euromajdan.
EUs svar på Russlands fullskala krigføring i Ukraina er samhold, solidaritet og sanksjoner. Samhold mellom medlemsland og nære partnere. Solidaritet med det ukrainske folk og støtte til Ukrainas forsvarskamp. Sanksjoner mot Russland, for å stanse finansieringen av det russiske krigsmaskineriet.
Tettere samarbeid om forsvar og sikkerhet mellom medlemslandene er en rød tråd i kommisjonens politiske prioriteringer. Økt usikkerhet og uforutsigbarhet fører europeiske allierte tettere sammen.
Norge, Norden og Europa eksisterer ikke i et vakuum. Vi lever i en tid med store omveltninger, hvor utenriks- og sikkerhetspolitikken kjennes nærmere enn på lenge. Bølger av geopolitiske omveltninger skaper imidlertid ringer også i vårt eget farvann.
Opprettholdelse av stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder, inkludert i nord, er fortsatt en prioritert oppgave. Det gjør vi blant annet gjennom en vesentlig styrking av Forsvaret, og gjennom fortsatt nært samarbeid med allierte. Dette er viktige bidrag til både vår egen og Europas sikkerhet.
EU tar en tydeligere sikkerhetspolitisk rolle i Europa.
Dette er ikke et alternativ, men et tillegg til Nato. Vi ser i praksis at samarbeidet om sikkerhet i EU og Nato utfyller og styrker hverandre. Norge har en sterk interesse av å bidra til å styrke det europeiske sikkerhetsfellesskapet som nå vokser frem. Vi trenger både Nato og EU for å ivareta vår sikkerhet.
Europeisk sikkerhet er fortsatt kritisk avhengig av det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet, og ansvaret for det kollektive forsvaret av Natos medlemsland ligger i Nato. Alle er enige om det.
Et større europeisk bidrag til forsvaret av Europa er imidlertid også et bidrag til en bedre byrdefordeling – og forskyvning – over Atlanteren innenfor rammen av Nato. Det er viktig for Norge, og for sikkerheten i Europa. For regjeringen er det viktig at EU utvikler sin forsvars- og sikkerhetspolitiske rolle i nært samarbeid med, og på en måte som utfyller, Nato. Derfor vil vi bidra til at samarbeidet mellom EU og Nato videreutvikles i 2025.
For Norge betyr det at det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med EU og europeiske allierte blir enda viktigere i tiden fremover.
Schuman-forum for sikkerhet-, utenriks- og forsvarssamarbeid – som har fått sitt navn av unionens historiske opphav – har de siste årene lagt til rette for tettere dialog mellom europeiske allierte. Jeg er glad for at regjeringen signerte et strategisk partnerskap med EU innen forsvar og sikkerhet på nettopp dette forumet for ett år siden.
Styrking av europeisk forsvarsevne vil kreve massive investeringer. Gjennom et historisk vedtak 18. mars besluttet den tyske Forbundsdagen å åpne for store investeringer i sikkerhet og forsvar. Alle utgifter til dette formålet utover 1 prosent av BNP fritas nå fra den såkalte gjeldsbremsen i den tyske grunnloven.
Dagen etter dette historiske linjeskiftet i tysk sikkerhetspolitikk la EU-kommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, frem en felles europeisk forsvarsplan: European Defence Readiness 2030.
Planen tar til orde for en kraftig opptrapping av europeisk forsvarsevne de neste fem årene. Medlemslandene vil kunne få mer finanspolitisk fleksibilitet til å øke forsvarsinvesteringene. Styrkingen av europeisk forsvarsevne vil skje i nært samarbeid med Nato.
Forslaget gir norske myndigheter og norsk forsvarsindustri – med nøkkelaktører som Kongsberggruppen og NAMMO – mulighet til å delta på lik linje med EUs medlemsland. Vi fordyper vårt samarbeid og etablerer koalisjoner av villige.
Det er EØS-avtalen og vårt strategiske partnerskap med EU som gir oss disse mulighetene.
Samlingen av hele Norden i Nato tilfører Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med EU en ny dimensjon. Finland og Sveriges inntreden i alliansen endrer det strategiske perspektivet på nordområdene, gjennom økt oppmerksomhet om vår region og de nordlige havområdene.
Arbeidet med økt nordisk forsvarssamarbeid tas fremover på bred basis i rammen av NORDEFCO, hvor både økt militær mobilitet og samordning av ammunisjonsproduksjon blir viktig.
Samtidig utdypes samvirket i den nordisk-baltiske kretsen, den såkalte NB8-gruppen. Der samarbeider vi blant annet nært om støtten til Ukraina, om maritim sikkerhet og om hybride trusler.
Nær, åpenhjertig og hyppig nordisk-baltisk kontakt styrker samhørigheten og felles situasjonsforståelse. Sammenkoblingen av hele området mellom Barentshavet og Østersjøen fremmer også regionens interesser overfor andre aktører.
For å ivareta norske interesser i EUs forsvarssamarbeid, vil vi prioritere dialogen med nærstående EU-land som Tyskland, Polen, Frankrike og Nederland, foruten våre nordiske og baltiske partnere. Dette omfatter bilateralt samarbeid så vel som i rammen av ordninger som Northern Group og Joint Expeditionary Force, sa Espen Barth Eide..
