Statkrafts resultat i andre kvartal var preget av svært høy volatilitet i energimarkedene, høye kraftpriser og usikkerhet knyttet til energiforsyning på grunn av kutt i gassleveranser fra Russland.
– Den europeiske energikrisen har akselerert som en følge av redusert gassforsyning fra Russland, noe som har resultert i høye kraftpriser og en stor økning i Statkrafts brutto driftsinntekter. Den betydelige økningen i terminprisene for kraft har imidlertid ført til urealiserte negative sikringseffekter. Underliggende driftsresultat i kvartalet ble 3,8 milliarder kroner, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
– Kombinasjonen av lite nedbør og økt risiko for gassrasjonering i Europa i vinter, spesielt i Tyskland, har økt Statkrafts vannverdier og har medført større behov for å lagre vann til vinteren. Dette har ført til lavere norsk vannkraftproduksjon i kvartalet, fortsetter Rynning-Tønnesen.
I andre kvartal økte brutto driftsinntekter med nesten 10 milliarder kroner på grunn av høye spotpriser. Statkraft har gjennom årene inngått sikringsposisjoner til faste priser som er lavere enn dagens høye terminpriser. Prisdifferansen for gjenværende kontraktsperiode bokføres som urealisert gevinst eller tap. I løpet av andre kvartal økte terminprisene på kraft betydelig, og dette førte til urealiserte tap på 8,7 milliarder kroner, hovedsakelig fra disse posisjonene. Det underliggende driftsresultatet i andre kvartal var 3,8 milliarder kroner, ned 1,8 milliarder kroner sammenlignet med andre kvartal i fjor.
Den gjennomsnittlige nordiske systemprisen var 121 EUR/MWh, mot 42 EUR/MWh i samme kvartal i 2021. Spredningen i kraftprisene mellom de norske prisområdene var betydelig, med spesielt høye priser i Sør-Norge.
Samlet kraftproduksjon var 14,2 TWh, 1,3 TWh lavere enn i andre kvartal i fjor. Nedgangen var primært relatert til norsk vannkraft solgt i spotmarkedet.
Til tross for et solid driftsresultat endte resultat etter skatt på -1,2 milliarder kroner i andre kvartal. Dette skyldtes negative valutaeffekter under finansposter og en høy skattekostnad som følge av høye inntekter fra norsk vannkraft som er underlagt grunnrenteskatt. Resultat etter skatt var 3,6 milliarder kroner lavere enn samme kvartal i 2021.
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var solide 16,6 milliarder kroner i kvartalet. Dette bidrar til en allerede sterk finansiell plattform.
For første halvår har Statkraft et rekordhøyt underliggende driftsresultat på 21,8 milliarder kroner, en forbedring på 8,9 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i 2021. De viktigste driverne for denne forbedringen var betydelig høyere nordiske kraftpriser og et solid bidrag fra Markedsoperasjoner. Resultatet etter skatt hittil i år var 10,2 milliarder kroner.
Oppdatert strategi
– Energimarkedene endrer seg raskere enn noen gang og det er en kraftig økning i etterspørselen etter fornybar energi. For å møte dette økte behovet har Statkraft oppdatert strategien med nye og mer ambisiøse vekstmål frem mot 2030, sier konsernsjef Rynning-Tønnesen.
Et sentralt element i strategien er å oppgradere og utvide de norske vannkraftverkene, og Statkraft har et mål om å starte minst fem større vannkraftprosjekter innen 2030. I juni sendte Statkraft en konsesjonssøknad for en modernisering av Folgefonnreguleringen i Hardanger til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Statkraft ønsker å øke installert effekt fra 250 MW til 880 MW og i tillegg øke kraftproduksjonen med 70-80 GWh ny ren energi. Det er 40 år siden sist Statkraft leverte en søknad for et så stort vannkraftprosjekt. I mai åpnet Statkraft også to nye småskala vannkraftverk i Norge – Vesle Kjela og Storlia.
Innen havvind ønsker Statkraft å ta en industriell rolle i Norge og Irland. Videre har Statkraft som mål å ta en ledende rolle i utviklingen av grønn hydrogen i Norge og Sverige samt å utvide også til land utenfor Norden. Målet er å utvikle 2 GW grønn hydrogen innen 2030.
En betydelig del av den fremtidige veksten vil være knyttet til utvikling av landbasert vind-, sol- og batterilagring, på tvers av alle Statkrafts markeder. I mai vant Statkraft statlige kontrakter i Irland for ett vind- og tre solenergiprosjekter med en total kapasitet på 360 MW. Statkraft åpnet også sin første storskala solpark i India – Nellai (76 MWp).
Statkraft vil fortsette å tilby langsiktige kraftkontrakter for å opprettholde posisjonen som en konkurransedyktig leverandør til industrien i Norge og Sverige. I kvartalet signerte Statkraft flere nye industrikontrakter – med Hunton Fiber, Omya Hustadmarmor, FREYR og H2 Green Steel.
I juni utstedte Statkraft et grønt obligasjonslån som støtter vekststrategien.
For å understøtte den oppdaterte strategien vil Statkraft endre organisasjonsstrukturen ved å etablere de tre geografiske regionene Norden, Europa og Internasjonalt som egne forretningsområder. For å styrke arbeidet med å utvikle nye forretningsmuligheter innenfor den grønne skiftet vil Nye Energiløsninger etableres som et eget forretningsområde.
Europas kraftkrise
Italia er i en sammenhengende regjeringskrise, men ikke i en vanlig krise etter våre kriterier.
Landet er i en langvarig og dyp strukturell samfunnskrise. Staten er svak, men samfunnet er sterkt. Byråkratiet er svekket etter årtier med ineffektivitet, korrupsjon og klientisme. Det sivile samfunnet er derimot relativt velorganisert og effektivt. Napoli og Capri bryr seg ikke ompolitikerne. Drivkraften er der, som ellers i Italia, familien, korporative grupperinger og ikke minst en effektiv og vel fungerende mafioso.
Det politiske Italia svarer på folkets krav om reformer, men når de kommer, motarbeides de av ovennevnte maktgrupperinger med all kraft. Den italienske politiske kirkegården en full av retorisk strålende reformer,alle døde ved fødselen. Svak politisk makt utøves av en korrupt elite som skaffer seg materielle fordeler. Det har gitt fødselshjelp for venstre oghøyrepopulisme, som igjen undergraver de etablerte partienes troverdighet. Hva kan Draghi og CHristina Lagarde gjøre ? Svaret er lite. Draghi er viktigere for Italia, enn Italia for ham. Dårlige odds for Italia, men landet har til tross for en serie korrupte og mange mislykkede politikere, som Berlusconi ogMonti og Prodi klart seg ganske bra.
Hva kan Christine Lagarde og Mario Draghi gjøre? Svaret er trolig svært lite,hverken for, med eller mot hverken Italia eller Europa. Faren er nå at markedet ikke lenger vil ha tillit til at Italias økonomiske program gir nødvendig vekst om Mario Draghi forsvinner. Han har de siste 17 måneder stått som garantisten for et ambisiøst reformprogram nettop forå sikre økonomisk vekst, den eneste muligheten til å kunne håndterer Italias gjeldsproblem, uten at ECB må gripe inn. Lagarde må balansere på stram line! Italia har liten tillit i ECB, men det har derimot Italias nye statsminister Mario Draghi. ( Les vår neste artikkel om styringsrenten i Europa.)
For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:
Kapitalmarkeder:
Vice President Stephan Skaane, tel: +47 905 13 652, e-post: stephan.skaane@statkraft.com
Senior Financial Advisor Arild Ratikainen, tel: +47 971 74 132, e-post: arild.ratikainen@statkraft.com
Media:
Head advisor Knut Fjerdingstad, tel: +47 901 86 310, e-post: knut.fjerdingstad@statkraft.com
eller www.statkraft.no
