Sjefökonom Elisabeth Holvik frykter at renten ikke settes ned i Norge i mars(Foto: Mynewsdesk)
Amerikansk økonomisk politikk er i stor endring, skriver Elisabeth Holmark i Sparebank 1..For å forstå hvorfor dette skjer må en starte med de økonomiske realitetene i USA. Underskuddet på statsbudsjettet er 7% av BNP og statsgjelden er 123% av BNP, og prognosene er at gjelden vil fortsette å vokse. Dette er ikke bærekraftig. USA må få kontroll med statsfinansene.
USAs rolle som verdens supermakt er truet av Kina.
Hvert år siden Kina ble medlem av WTO i 2001 har den amerikanske kongressen evaluert handelsforholdet til Kina. Kina lovet å følge WTO spillereglene, noe de ikke har gjort. I 2024 evalueringen advares det om at Kina går i retning av en «rovdyr» strategi. Det er tverrpolitisk enighet i USA om at de blir utnyttet av Kina. USA har endret politikk for å gjøre seg mindre avhengig av Kina, herunder å bygge tilbake det innovative økosystem i USA, flytte hjem produksjon og få bedre kontroll med verdikjeder, mineraler, energi og teknologi. Årets rapport advarer om at det må kraftigere lut til.
En av de som har analysert hvordan USA kan endre seg for å få kontroll på statsgjelden og svare på Kinas utfordring, er den nyutnevnte leder for Council of Economic Advisers, Stephen Miran. I fjor skrev han en rapport kalt «A User’s Guide to Restructuring the Global Trading System”. I den forklarer han hvorfor dagens økonomiske politikk i USA må endres, og kommer med en del mulige løsninger. Det er ikke en anbefaling, men beskriver mulige virkemiddel. Rapporten gir nyttig innsikt i hvordan Trump-administrasjonen kan tenkes å handle.
For Trump er tollsatser, valutakurspolitikk og sikkerhetspolitikk tre sider av samme sak. USAs finansminister har uttalt at hans viktigste mål er å få ned lånerenten og få kontroll på statsgjelden. En noe svakere vekst og rentekutt fra sentralbanken vil derfor være en ønsket politikk. Kutt i offentlige utgifter, de-reguleringer og økt vekst i produktivitet vil bidra til lavere inflasjon. Det kan bidra til en svakere USD.
Norge blir i likhet med andre europeiske land presset til å ruste opp, noe som vil gi økt aktivitet i Norge. Prisvekst i februar steg langt mer enn Norges Bank ventet, til en KPI-JAE på hele 3,4%. Det blir trolig ikke noe rentekutt i Norge den 27 mars. Skulle USD svekke seg som følge av politikkendringene i USA, kan det bety en sterkere krone fremover, noe som da vil dempe prisveksten og gi rentekutt. Usikkerheten er uvanlig stor. Målet med denne rapporten er å forklare hvorfor det er så nødvendig for USA å endre kurs, og at kursendringen vil påvirke også Norge. USA har vært på en ikke-bærekraftig økonomisk vei lenge. Vi kan mislike de virkemiddel som tas i bruk, men det hjelper lite. USA er klar for store endringer
