I forbindelse med Global Money Week har Intrum sett nærmere på hvilke kilder unge norske forbrukere benytter seg av når de søker informasjon og råd om økonomi.
Vi er midt i Global Money Week (GMW) – et årlig, globalt initiativ i regi av den nederlandske organisasjonen Child & Youth Finance International. Målet med kampanjen er at unge skal bli økonomisk bevisst og lære mer om personlig økonomi.
I forbindelse med GMW har vi sett nærmere på hvilke kilder unge forbrukere velger når de søker finansielle råd, og hva som påvirker deres økonomiske prioriteringer.
Covid-19-pandemien rammet mange forbrukere hardt, og fikk mange til å ville lære mer om økonomi. Nå ser vi at flere legger langsiktige spare- og investeringsplaner i tillegg til å snakke mer med venner og familie om penger.
Hvem stoler vi på for å gi oss informasjonen vi trenger?
I følge Intrums forbrukeranalyse stoler norske forbrukere mest på banken når de skal finne informasjon og råd om økonomi – hele 41 prosent svarte at dette er tilfellet. Over en tredjedel (34 prosent) svarer at de stoler på informasjon de finner på internett, mens 17 prosent spør helst en finansiell rådgiver. Andre svarte at de stoler mest på familien og vennene sine.
Yngre forbrukere har høyere tillit til finansielle råd fra «internett» og «sosiale medier» enn de eldre i undersøkelsen. Såkalte Millennials (født fra starten av 1980-årene til midten av 1990-årene), satte internett på førsteplass når de skulle svare på hvor de finner råd og informasjon om økonomi, mens Baby Boomers (født fra og med 1946 til rundt 1964) fortsatt plasserer bank og finansrådgiver øverst på listen.
Den samme trenden ser vi når det gjelder sosiale medier; 15 prosent av Millennials bruker sosiale medier som en pålitelig kilde til informasjon om økonomi, sammenlignet svarer fire prosent av eldre forbrukere det samme.
Skoler og høyskoler rangerer lavest når det gjelder å være en kilde til finansielle råd
Til tross for at 89 prosent av norske forbrukere svarte at de fikk en utmerket eller tilstrekkelig økonomisk utdanning, rangerer ikke skolene høyt på å være en god kilde til økonomisk rådgivning.
Totalt var det bare 1 prosent av respondentene som valgte skolene. Samtidig er dette tallet høyest rangert hos Gen-Z (født mellom 1997 og 2012) av aldersgruppene som ble spurt, hvor 5 prosent sier at de stoler på skolen sin som kilde når det kommer til finansielle råd.
– Vi ser et skille mellom generell utdanning og økonomisk rådgivning, hvor de fleste ikke ser på skoler og høyskoler som gode kilder til råd når det kommer til privatøkonomi. Dette antyder at vi fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder finansiell rådgivning i det ordinære utdanningssystemet, sier Camilla Gulsett, bærekraftsansvarlig i Intrum.
Unges bærekraftfokus påvirker økonomiske prioriteringer
Unge mennesker leder an når det gjelder bærekraft og forbruk. Det er langt mer sannsynlig at Millenials velger å handle mindre av bærekrafthensyn enn de over sekstifem (44 prosent av Millenials svarte at de tenker på denne måten, sammenlignet med 35 prosent av de over sekstifem). I tillegg svarte 44 prosent av Gen Z-forbrukerne at de ikke ville hatt dårlig samvittighet for å betale en faktura for sent dersom de oppfattet selskapet som uetisk, og 52% av de mellom 18-21 sier at de ikke ville handlet fra et selskap som de visste var ansvarlige for å skade miljøet.
– I fremtiden vil finansiell utdanning handle like mye om etiske investeringer og praksis, så vel som å forstå hvordan sparing, renter og inflasjon fungerer, sier Gulsett.
