Ursula von der Leyen fotografert av Den europeiske unionen.
Løftet representerer EUs andel av planen på 50 milliarder dollar (45 milliarder euro) som G7-allierte hadde lovet på sitt toppmøte i juni, ved å bruke Russlands immobiliserte eiendeler som sikkerhet.
Den opprinnelige ideen var at EU og USA skulle bidra med 20 milliarder dollar hver, mens Canada, Storbritannia og Japan skulle forplikte de resterende midlene.
Men G7-initiativet har satt seg fast i tekniske samtaler mellom EU og amerikanske tjenestemenn, uten noen enkel løsning i sikte.
Ettersom EUs sanksjoner mot eiendelene må fornyes hver sjette måned med enstemmighet, frykter Det hvite hus at Ungarn, det mest Russland-vennlige medlemslandet, en dag kan bruke sitt vetorett, frigjøre pengene og få hele lånet til å løse opp, og forlate Vestlige allierte skal betale regningen for tilbakebetalinger med sine nasjonale budsjetter.
I forrige uke presenterte kommisjonen medlemslandene tre alternativer for å sikre langsiktig forutsigbarhet av sanksjonene, med fornyelsesperioder fra 36 måneder til fem år. Men noen dager senere gjorde Ungarn det klart at det ikke ville gå videre med ordningen før det amerikanske presidentvalget 5. november.
Mangelen på konsensus gjør det vanskelig for Brussel å gi Washington de juridiske forsikringene de trenger. På grunn av den økonomiske risikoen knyttet til operasjonen, vil den amerikanske kongressen måtte godkjenne ytterligere finansiering, noe som neppe vil skje.
Vil skaffe flere våpen
Ursula von der Leyen har annonsert et initiativ på flere milliarder for å hjelpe Kiev med å tette hullet i statsbudsjettet og skaffe flere våpen. Den europeiske union vil skaffe et lån på 35 milliarder euro for å støtte den ukrainske økonomien og militæret mens det krigsherjede landet kjemper for å motstå en fornyet russisk offensiv som har skadet kraftsystemene og gjort territorielle fremskritt i øst.
Lånet ble annonsert av Ursula von der Leyen på fredag under hennes besøk i Kiev, og lovet «maksimal fleksibilitet» i hvordan pengene skal brukes.
"Russland fortsetter å målrette din sivile energiinfrastruktur på en åpenbar og ondskapsfull måte for å prøve å kaste landet ditt i mørket," sa EU-kommisjonens president på en pressekonferanse ved siden av Volodymyr Zelenskyy.
"Den europeiske union er her for å hjelpe deg i denne utfordringen for å holde lysene på, for å holde folkene dine varme når vinteren er rett rundt hjørnet, og for å holde økonomien i gang mens du kjemper for å overleve," la hun til.
Løftet representerer EUs andel av planen på 50 milliarder dollar (45 milliarder euro) som G7-allierte hadde lovet på sitt toppmøte i juni, ved å bruke Russlands immobiliserte eiendeler som sikkerhet.
Den opprinnelige ideen var at EU og USA skulle bidra med 20 milliarder dollar hver, mens Canada, Storbritannia og Japan skulle forplikte de resterende midlene.
Men G7-initiativet har satt seg fast i tekniske samtaler mellom EU og amerikanske tjenestemenn, uten noen enkel løsning i sikte.
Ettersom EUs sanksjoner mot eiendelene må fornyes hver sjette måned med enstemmighet, frykter Det hvite hus at Ungarn, det mest Russland-vennlige medlemslandet, en dag kan bruke sitt vetorett, frigjøre pengene og få hele lånet til å løse opp, og forlate Vestlige allierte skal betale regningen for tilbakebetalinger med sine nasjonale budsjetter.
I forrige uke presenterte kommisjonen medlemslandene tre alternativer for å sikre langsiktig forutsigbarhet av sanksjonene, med fornyelsesperioder fra 36 måneder til fem år. Men noen dager senere gjorde Ungarn det klart at det ikke ville gå videre med ordningen før det amerikanske presidentvalget 5. november.
Volkswagen kan rammes
Mangelen på konsensus gjør det vanskelig for Brussel å gi Washington de juridiske forsikringene de trenger. På grunn av den økonomiske risikoen knyttet til operasjonen, vil den amerikanske kongressen måtte godkjenne ytterligere finansiering, noe som neppe vil skje, skriver European News.
Volkswagen i Wolfsburg rammes nå av ökonomisk nedtur og selskapet stenger trolig en fabrikk i Wolgsburg. Wolfsburger Zeitung skriver at man kanskje må kvitte seg med 30.000 ansatte. Wolkswagen har 130.000 ansatte i Tyskland. Det statlige norske oljefondet har investert 4 milliarder kroner i Volkswagen AG, som også er store eiere i Northwolt i svenske Kiruna.
Konsernsjef Oliver Blume i Volkswagen fotografert av Posche Group.
