DN og bygg.no har nylig omtalt regnskapssvindel der selskaper har levert identiske regnskaper uten at Brønnøysundregistrene har reagert. Regnskap Norge etterlyser strammere kontrollmekanismer, sier Rune Aale-Hansen, adm. dir. i Regnskap Norge.
Det er nylig avdekket at fem selskaper har levert identiske årsregnskaper og handlet på kreditt uten å gjøre opp for seg. Selskapene har erstattet flere års tidligere innsendte regnskaper til Brønnøysundregistrene, med nye fiktive og falske regnskaper. Dermed har de gitt inntrykk av å være mer økonomisk solide enn realiteten var.
– Vi har registrert medieoppslagene. Hvis det avdekkes vesentlige feil i et allerede fastsatt årsregnskap skal det rettes, enten i neste årsregnskap eller ved å utarbeide og sende inn nytt korrigert årsregnskap, alt etter omstendighetene. Når det innsendes korrigerte regnskaper for flere år tilbake er det imidlertid all grunn til at varsellampene bør komme på, mener Rune Aale-Hansen, adm. dir. i Regnskap Norge.
– Svindlerne er stadig mer kreative, og som saken her viser er det viktig at også Brønnøysundregistrene forsterker sin oppfølging for å minske risikoen for at plattformen blir misbrukt av kriminelle, sier Regnskap Norge-direktøren.
Behov for strammere kontrollmekanismer
– Det er synd at denne svindelen har klart å komme gjennom hos Brønnøysundregistrene. Vi ønsker å gå i dialog med registrene for å se hva som kan gjøres for å avdekke at de utnyttes til svindel og misbruk. Her tror vi mye kan gjøres med kontrollmekanismer i dataløsningene, basert på identifiserte risikoer, modus og avvik. Når det kommer inn flere identiske og korrigerte regnskaper for flere år, bør det f. eks. være en systemalgoritme som plukker opp saken for nærmere kontroll. I tillegg bør det også være synligere info til brukeren hvis regnskapet er korrigert, sier Aale-Hansen og fortsetter:
– Vi regner med at Brønnøysundregistrene allerede er i gang med å iverksette tiltak for å ivareta at noe lignende ikke skjer igjen.
Korrigering langt tilbake strider mot praksis
Hvis det avdekkes feil eller mangler i et årsregnskap etter at det er fastsatt og innsendt til Regnskapsregisteret har styret i særlige tilfeller en anledning og plikt til å rette og sende inn korrigert årsregnskap. Dette gjelder i så fall der feilen eller mangelen er så vesentlige at regnskapet er direkte villedende for regnskapsbruker. I andre tilfeller rettes feilen i neste årsregnskap.
Selv om regelverket ikke har et uttrykkelig forbud mot det, er det ikke normal praksis å korrigere årsregnskap for flere år tilbake i tid, slik det er gjort i denne regnskapssvindelen.
– Med de uheldige tilfellene for hånden kan det vurderes om en avgrensning av muligheten for dette bør presiseres. Uansett oppfordrer vi Regnskapsregisteret til å legge inn tydelig varsel og markering som viser at regnskapene er blitt endret, slik at brukerne av regnskapet kan gjøre ekstra vurderinger, avslutter Regnskap Norge-sjefen.
Når det innsendes korrigerte regnskaper for flere år tilbake er det imidlertid all grunn til at varsellampene bør komme på, mener Rune Aale-Hansen, adm. dir. i Regnskap Norge. FOTO: CF Wesenberg/kolonihaven.no
